Mølen (arkeologisk)

Det monumentale gravfeltet på Mølen ytterst i Langesundsfjorden har sammen med Borrefeltet lenger nord spilt en viktig rolle i diskusjonen om makt og politiske strukturer i Vestfold i merovingertid og vikingtid, først og fremst knyttet til spørsmålet om de ulike ynglingekongenes gravsteder.

Store og mindre røyser og skipsformede steinlegninger er i sin tid blitt anlagt i rullesteinsbeltet helt ut mot havet. Til sammen består feltet på Mølen av minst 230 røyser og steinlegninger. Fire av røysene er spesielt store, med diametere mellom 25 og 35 meter. Mellom de største monumentene ligger regelmessige rekker av minst 200 små røyser. Tilsvarende rekker er kjent også fra Lista, og det er foreslått at det ikke dreier seg om gravanlegg, men om fundamenter for anlegg for fuglefangst.

Størrelsen og beliggenheten bidrar til at gravfeltet på Mølen gir et spektakulært og monumentalt inntrykk. Arkeologen Anton Wilhelm Brøgger beskrev det slik i 1938:

«Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, – her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften.»

Mølenfeltet har det til felles med Borrefeltet at det ligger ved enden av Raet, den store morenen som løper fra sydvest til nordøst gjennom de tradisjonelt folkerikeste bygdene i fylket. Raet var hovedferdselsåren gjennom Vestfold; her lå de rikeste gårdene – og de fleste gravfeltene. Borrefeltet ser ut til å ha blitt tatt i bruk på 600-tallet, mens dateringen av de store gravrøysene på Mølen foreløpig er usikker. Mange ting taler likevel for at også dette feltet skriver seg fra yngre jernalder.

Selv om kun ett av gravminnene på Mølen har vært gjenstand for en arkeologisk undersøkelse, og det for øvrig bare foreligger et lite antall løsfunn fra røysene, har feltet vært satt i sammenheng med ynglingeætten i Vestfold, og det er en vanlig oppfatning at det dreier seg om en gravplass for et regionalt herskerdynasti, som ikke nødvendigvis var knyttet til gårder i nærområdet.