Myanmars utenrikspolitikk – Store norske leksikon

Myanmars utenrikspolitikk var før 2011 begrenset ettersom det diktatoriske regimet, som ble anklaget for brudd på menneskerettighetene, ble isolert internasjonalt med unntak av samvirket med Kina og handel med enkelte andre asiatiske land.

I kjølvannet av demokratiseringsprosessen etter 2011 ble Myanmar gradvis akseptert av land som tidligere hadde stått for en streng sanksjonspolitikk mot landet. Formannskapet i ASEAN i 2014 ble en milepæl som viste at landet var interessert i å ta ansvar internasjonalt. Overgrepene mot rohingya-befolkningen i 2017 førte imidlertid til sterk fordømmelse fra mange land, særlig fra europeiske land og land med muslimsk majoritetsbefolkning. Kritikk ble også reist fra en rekke medlemsland i ASEAN.

I rollen som Myanmars beskytter har Kina hele tiden holdt fast på prinsippet om at ingen regjering har rett til å blande seg inn i en annen stats indre anliggender. Myanmar er av vesentlig strategisk betydning for Beijing, som har sikret seg atkomst til havner ved Det indiske hav. Kina er blant annet Myanmars største våpenleverandør, og har satset med investeringer på bred front i landet.

Både India og Myanmars mindre naboer har i varierende grad fulgt Kinas eksempel.

Norge – Myanmar

Under militærstyret oppfordret den norske regjeringen norske borgere og bransjeorganisasjoner til ikke å handle med, investere i eller reise til Myanmar. Norge sluttet også opp om EUs fellesholdning til Myanmar med delvis importforbud, våpenembargo, visumnekt og frys av midler til sentrale medlemmer av regimet.

I etterkant av syklonen Nargis i 2008 begynte Norge likevel å involvere seg bilateralt med Myanmar. Statssekretær Raymond Johansen dro til en giverkonferanse i Yangon, der Norge ga 110 millioner kroner til gjenreisningen etter syklonkatastrofen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ga i Stortinget uttrykk for skepsis til isolasjons- og boikottlinjen, og fremmet dialog som beste verktøy. Også utviklingsminister Erik Solheim uttalte at han anså boikotten som mislykket, da Myanmars naboland hadde stilt seg utenfor. Solheim besøkte Myanmar i 2009, og bebudet da utvidet humanitær bistand.

På oppfordring fra president Thein Sein initierte Norge i 2012 et program for å støtte opp om våpenhvileavtalene Myanmar hadde inngått med etniske væpnede grupper. Initiativet fikk navnet Myanmar Peace Support Initiative (MPSI). Norge har for øvrig tatt en aktiv rolle i å støtte opp om reformprosessene i Myanmar. I 2012 etablerte Norge et ambassadekontor i Yangon, formelt underlagt den norske ambassaden i Bangkok. En fullverdig norsk ambassade ble åpnet i 2013. Myanmar åpnet sin ambassade i Oslo i 2015. Samlet norsk bistand til Myanmar utgjorde 251,1 millioner kroner i 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Myanmars samtidshistorie

Marte Nilsen

Seniorforsker, PRIO Institutt for fredsforskning