Musikk på Færøyene

Sunnleif Rasmussen er Færøyenes største klassiske komponist. Her dirigerer han et kor ved olsokfeiringen i Tórshavn i 2009.

Artikkelstart

To forhold har hatt betydning for musikktradisjonen på Færøyene. Det første er den geografiske isolasjonen fra kontinentet, noe som har bidratt til at gamle tradisjoner er bevart gjennom århundrer. Det andre er fraværet av eldre instrumentalmusikk. Den gamle sangtradisjonen danner utgangspunktet for både samtidsmusikken og hybride populærmusikalske former.

Folkemusikk

Middelalderballadene, eller kvædi som de kalles, har vært muntlig overlevert gjennom århundrene, til de ble nedskrevet på 1800-tallet. De kan ha over 100 vers og blir fremdeles fremført som vekselsang til rekkedans. Forsangeren, som også leder dansen, synger versene, mens de øvrige danserne faller inn med omkvedene. Den færøyske kvaddansen har dannet mønster for den gjenoppliving av sangdansen i Norge som Hulda Garborg og Klara Semb stod for.

Folkelig salmesang, episke viser, barne- og vuggeviser er andre vanlige sangformer.

Kunstmusikk

Den sterke folkesangtradisjonen har også dannet grunnlag for komponert musikk, som blant annet verkene til samtidsmusikkomponisten Sunleif Rasmussen (født i 1961). I tillegg til Rasmussen står Kristian Blak (født i 1947) og Tróndur Bogason (født i 1976) fram som de fremste komponistene av samtidsmusikk på Færøyene.

Populærmusikk

Færøyske artister spiller innenfor internasjonale sjangre som rock, hiphop og heavy metal, samt i verdensmusikk-stiler som forener tradisjonell færøysk musikk med popmusikk og andre lands folkemusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg