To særtrekk karakteriserer færøysk musikktradisjon. Det første er den geografiske isolasjonen fra kontinentet, noe som har bidratt til at gamle tradisjoner er bevart gjennom århundrer. Det andre er fraværet av eldre instrumentalmusikk.

Middelalderballadene, eller kvædi som de kalles, har vært muntlig overlevert gjennom århundrene, til de ble nedskrevet på 1800-tallet. De kan ha over 100 vers og blir fremdeles fremført som vekselsang til rekkedans. Forsangeren, som også leder dansen, synger versene, mens de øvrige danserne faller inn med omkvedene. Den færøyske kvaddansen har dannet mønster for den gjenoppliving av sangdansen i Norge som Hulda Garborg og Klara Semb stod for.

Folkelig salmesang, episke viser, barne- og vuggeviser er andre vanlige sangformer. I senere tid har den sterke folkesangtradisjonen blant annet dannet grunnlag for nykomponert musikk. En viktig eksponent for denne er samtidsmusikkomponisten Sunleif Rasmussen.

I tillegg til Rasmussen står Kristian Blak og Tróndur Bogason frem som de fremste komponistene av samtidsmusikk på Færøyene idag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.