Karneval i Santo Domingo
I februar er det karneval i Santo Domingo, med parader, dans og musikk. Instrumentet i forgrunnen er en güira, et skrapeinstrument som er sentralt i mernegue-musikken.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Musikk fra Den dominikanske republikk har dype røtter i Vest-Afrika og Europa. Noe av musikklivet har også tatt opp i seg enkelte kulturelle elementer fra tainoene, som utgjorde størstedelen av befolkningen da Columbus kom til Amerika i 1492.

Folkemusikk og populærmusikk

I både tradisjons- og populærmusikken er dans og musikk knyttet tett sammen. Utover 1900-tallet fikk bachata, en dans- og musikkform som oppsto på landsbygda, stor tilslutning. Merengue, som vokste fram på slutten av 1800-tallet, er en populær sjanger og regnes som den dominikanske nasjonaldansen. Sangtekstene er ofte satiriske med kommentarer til aktuelle hendelser. Merengue oppnådde etter hvert stor popularitet også internasjonalt, og har i dag en sentral plass i den internasjonale latinamerikanske musikktradisjonen. I tillegg er salsa og vestlig-influert pop og rock populært.

I februar arrangeres årlig karneval med parader, gatedans og musikk i Santo Domingo.

Kunstmusikk

Etableringen av et musikkliv etter europeisk mønster begynte med de første kolonistene. En professorstilling i musikk ved det gamle universitetet Primada de América (1538) hadde som fremste oppgave å utdanne kirkemusikere. Et offentlig musikkliv med komponister som skrev verker for militære og sivile blåseorkestre utviklet seg på 1800-tallet. Arbeid innen orkestre og musikkakademier førte frem til etablering av Det nasjonale symfoniorkesteret (1941) og Musikkonservatoriet (1942).

Nasjonalt orienterte komponister som Juan Francisco García (1892–1974) og Rafael Ignacio (1897–1984) komponerte symfonisk musikk med dominikanske rytmer og folkemelodier. Tilsvarende nasjonale trekk finnes ikke i verkene til Enrique Mejía Arredondo (1901–1951), Enrique Marchena (1908–1988) og Manuel Simó (1916–1988). Etableringen av Nasjonalkoret i 1955, med folkesanger, internasjonal kormusikk og sakrale verker på repertoaret, har stimulert interessen for korsang blant komponistene og ført til fremveksten av private kor og skolekor. Et nasjonalarkiv for musikk ble grunnlagt 1968.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg