Musikk i den Dominikanske republikk

Spanske kilder fra 1500-tallet beretter detaljert om koreografien i den indianske sangdansen areito, men ingen melodier finnes nedtegnet. Folkekulturen har muligens tatt opp i seg enkelte kulturelle elementer fra urbefolkningen, som er utdødd. Folkemusikken, med spanske og afrikanske røtter, er på tross av sin formrikdom lite utforsket. Dansen merengue ble svært populær på slutten av 1800-tallet og har fått status som den dominikanske nasjonaldansen. Sangtekstene til merengue har gjerne kommentarer til aktuelle hendelser, ofte med satirisk tilsnitt.

Etableringen av et musikkliv etter europeisk mønster begynte med de første kolonistene. En lærestol i musikk ved det gamle universitetet Primada de América (1538) hadde som fremste oppgave å utdanne kirkemusikere. Et offentlig musikkliv med komponister som skrev verker for militære og sivile blåseorkestre utviklet seg på 1800-tallet. Arbeid innen orkestre og musikkakademier førte frem til etablering av Det nasjonale symfoniorkesteret (1941) og Musikkonservatoriet (1942).

Nasjonalt orienterte komponister som Juan Francisco García og R. Ignacio komponerer symfonisk musikk med dominikanske rytmer og folkemelodier. Tilsvarende nasjonale trekk finnes ikke i verkene til E. M. Arredondo, E. Marchena og M. Simó. Etableringen av Nasjonalkoret 1955 (med folkesanger, internasjonal kormusikk og sakrale verker på repertoaret) har stimulert interessen for korsang blant komponistene og ført til fremveksten av private kor og skolekor. Et nasjonalarkiv for musikk ble grunnlagt 1968.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.