Musikklivet reflekterer landets etniske og kulturelle mangfold. Den tradisjonelle musikken er knyttet til religion, arbeid, livssyklusen, offentlig liv og til formidling av muntlig historie. Sang fremføres flerstemmig, ofte i veksling mellom forsanger og gruppe, og med ulik harmoniseringspraksis blant de ulike folkegrupper. Instrumenter trakteres mest av menn og omfatter rasler, skrapeinstrumenter, tromme og tommelfingerpiano i ulike former, xylofon-typer, panfløyte, horn, musikkbue, siter-typer og énstrengfele.

I 1940-årene, bl.a. etter påvirkning fra westernfilmer som ble vist i gruvebyene, oppstod en urban populærmusikk med flerstemmig sang og gitarakkompagnement. Denne utviklet seg og mottok impulser fra andre afrikanske land (sørafrikansk jive og kwela, kongolesisk rumba). Samtidig levde også tradisjonelle former i urbant miljø. Etter at landet ble selvstendig (1964) er det arbeidet bevisst for å videreutvikle tradisjonelle former. Fra 1960-årene har popgrupper, med Alick Nkhatas Lusaka Radio Band i spissen, begynt å anvende tradisjonelle sanger og instrumenter i en ny stil kalt Zamrock.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.