Musikklivet reflekterer landets etniske og kulturelle mangfold. Den tradisjonelle musikken er knyttet til religion, arbeid, livssyklusen, offentlig liv og til formidling av muntlig historie. Sang fremføres flerstemmig, ofte i veksling mellom forsanger og gruppe, og med ulik harmoniseringspraksis blant de ulike folkegrupper. Instrumenter trakteres mest av menn og omfatter rasler, skrapeinstrumenter, tromme og tommelfingerpiano i ulike former, xylofon-typer, panfløyte, horn, musikkbue, siter-typer og énstrengfele.

I 1940-årene, bl.a. etter påvirkning fra westernfilmer som ble vist i gruvebyene, oppstod en urban populærmusikk med flerstemmig sang og gitarakkompagnement. Denne utviklet seg og mottok impulser fra andre afrikanske land (sørafrikansk jive og kwela, kongolesisk rumba). Samtidig levde også tradisjonelle former i urbant miljø. Etter at landet ble selvstendig (1964) er det arbeidet bevisst for å videreutvikle tradisjonelle former. Fra 1960-årene har popgrupper, med Alick Nkhatas Lusaka Radio Band i spissen, begynt å anvende tradisjonelle sanger og instrumenter i en ny stil kalt Zamrock.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.