Folkemusikken er preget av stor formvariasjon fra den ene folkegruppen til den andre. Hver av landets regioner har sine musikalske særtrekk. Alle har likevel et visst fellespreg ved at sang, spill og dans (ngoma, med grunnbetydningen tromme på de fleste bantuspråk) oppfattes som en enhet. Tradisjonelt er ngoma brukt til å formidle kunnskap om stammetradisjoner og i forbindelse med livs- og årssyklusen. I dagens skole praktiseres ngoma også i pedagogisk sammenheng, nye sangtekster på swahili formidler kunnskap om Tanzania og bidrar til å bygge opp nasjonal kultur og identitet. Blant de vanligste instrumenter er trommer i et utall utforminger og størrelser, dessuten forskjellige typer av rasler, bjeller, slagpinner, tommelpiano, xylofon, klimpre- og stryke-lutt, siter, horn og fløyte.

Urbane musikk- og danseformer kombinerer røtter i folkemusikken med impulser fra nabolandene og fra vestlig populærmusikk. Den kristne kirkesangen blir i tiltagende grad afrikanisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.