Musikklivet og de musikalske formene i så vel Serbia som Montenegro er preget av den langvarige kontakten med bysantinsk og tyrkisk kultur.

Serbia og Montenegro har en rik og egenartet folkemusikk med lange tradisjoner. Sangen er ofte ornamentert med fri rytme, mens intrumentalmusikken fremviser et mangfold av komplekse rytmer, bl.a. med anvendelse av 5-, 7- og 9-delte taktarter. Av spesiell interesse er lange serbiske helteepos, fremført av solist til akkompagnement på det enstrengende, pæreformede strykeinstrumentet gusle. I fjellstrøkene er den vokale og instrumentale folketradisjonen særlig sterk. Her finnes bl.a. en særpreget tostemmig folkesang med hyppig bruk av sekundsamklanger som skaper en sterk effekt og dermed kan høres over lange avstander. Nyere tostemmig sang benytter mer parallelle terser, i tråd med vestlig tradisjon. Folkesangen er i stor grad knyttet til riter i forbindelse med års- og livssyklusen (bryllup, fødsel, gravferd).

Kirkemusikken fikk tidlig impulser fra bysantinsk kirkesang, og utviklingen av kunstmusikalske former kom sent i gang på grunn av den kulturelle påvirkningen fra tyrkerne. Musikken ved det serbiske hoffet i middelalderen er lite kjent, men ikonografiske kilder viser utøvere med forskjellige instrumenter. Utviklingen av kunstmusikk skjøt ikke fart før på 1800-tallet, etter reisningen mot den tyrkiske dominansen. Musikere fra Vojvodina og Tsjekkia spilte viktige roller i denne prosessen, og kortbevegelsen med tilknytning til kirken stod også sentralt.

En rekke komponister fikk på 1900-tallet sin utdanning i Praha og Wien. Blant disse er Stanojlo Rajičić, Ljubica Marić, Milan Ristić og Vojislav Vučković, som gjennom sitt virke i Beograd i 1930-årene bidrog til å utvikle serbisk kunstmusikk. Etter den annen verdenskrig merkes en viss konservativ trend. Musikklivet i Beograd og regionale sentre som Niš og Novi Sad bidrog likevel til utvikling av nye former innenfor seriell musikk, aleatorikk og, i mindre grad, elektrofoni. I etterkrigstiden er det for øvrig etablert en rekke operahus, symfoniorkestre, musikkakademier og musikkskoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.