Tradisjonsmusikk i Pyongyang
I Nord-Korea dyrkes tradisjonsmusikken som nasjonal kulturarv.

Musikken i Nord-Korea og Sør-Korea har i stor grad en felles historie og kulturgrunnlag fram til delingen av Korea i 1948. Etter delingen har de to landene blitt utsatt for ganske ulik kulturell innflytelse.

Folkemusikk

Tradisjonell koreansk musikk er blitt dokumentert gjennom historiske kilder mer enn to tusen år tilbake. I Nord-Korea dyrkes eldre folkelig musikk som en nasjonal kulturarv. Musikkformene er blant annet sanjo og sijo, og instrumenter som brukes er komungo, a-jaeng, haegum, tanso, p'iri og changgo. Det gis undervisning i denne tradisjonen ved musikkskoler og konservatorier med framføringer i form av masseopptrinn på festdager.

Kunstmusikk

På samme måte som i Kina har man i Nord-Korea søkt å skape en ny, revolusjonær musikk til bruk i samfunnets tjeneste. Det undervises i europeisk kunstmusikk fram til romantikken, og europeiske instrumenter er tatt i bruk, både de tradisjonelle orkesterinstrumentene og instrumenter som trekkspill og gitar.

Populærmusikk

Etter Kim Il-Sungs død i 1994 ble den stilmessige sensuren myknet, og i dag lages musikk influert av blant annet jazz og k-pop. Tekstene er fortsatt underlagt sensur, og de er gjerne sterkt patriotiske; drømmen om gjenforening med Sør-Korea er et vanlig tema.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg