Koreansk musikk kan dokumenteres gjennom historiske kilder de siste to årtusener. Den musikalske påvirkningen fra Kina begynte tidlig, men impulser gikk også i motsatt retning. Begrepene hyangak (koreansk musikk) og tangak (musikk fra det kinesiske Tang-dynastiet), som betegnet to former for hoffmusikk, viser at man allerede under Silla-dynastiet skilte mellom den nasjonale og den importerte musikken. På denne tiden gikk det viktige musikalske impulser fra Korea til Japan.

Under Koryo-dynastiet blomstret den buddhistiske musikken, og melodier til kinesiske dikt var svært populære. Noen av disse fremføres den dag i dag. En del hyangak-melodier fra samme tid er bevart i musikknotasjon. Under Yi-monarken Sejong ble skillet mellom tangak og hyangak utvisket, og hoffmusikken ble sterkere koreanisert. Den konfucianske rituelle musikken ble restaurert til sin opprinnelige form av bl.a. den musikklærde Pak Yon, mens en annen fremstående teoretiker, Song Hyon, gav ut en betydningsfull musikkavhandling.

De viktigste sjangerne som er bevart til våre dager, omfatter rituell og militær musikk, kammermusikk, virtuose solostykker med trommeakkompagnement, sjamanmusikk (den eldste musikkformen i Korea), ulike vokale former, folkesanger og buddhistisk messesang. På 1800-tallet oppstod en folkelig, rytmisk raffinert form for solistisk instrumentalmusikk, sanjo, opprinnelig fremført på p'iri (et oboinstrument) med akkompagnement på changgo (timeglasstromme), senere på kayageum (12-strenget siter), beslektet med japansk koto. Andre viktige instrumenter er komungo (6-strenget siter med faste tverrbånd), a-jaeng (7-strenget stryke-siter), haegum (2-strenget fele) og tanso (vertikalfløyte).

Folketradisjonen omfatter også vokalformen sijo, som akkompagneres på changgo. Den fremføres av profesjonelle musikere og krever en høyt utviklet virtuositet.

Svært egenartet er den musikkdramatiske formen p'ansori, som opprinnelig ble fremført av en enkelt sanger akkompagnert på puk (tromme). Den spesialiserte vokalteknikken er utviklet for å tjene det dramatiske uttrykket. På begynnelsen av 1900-tallet oppstod en ny form for p'ansori, som minner om vesterlandsk opera.

Både kunst- og folkemusikken er rik på melodiske ornamenter, som omfatter et meget karakteristisk, rolig vibrato og mange slags forsiringer. Ensemblemusikken er heterofon: Flerstemmighet benyttes ikke. Dynamiske effekter nyttes som et viktig uttrykksmiddel, og rytmen bygger ofte på faste metriske strukturer.

Se også Korea, Nord- og Korea, Sør-.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.