Musikklivet reflekterer de etniske variasjonene som følger en firedeling basert på landets topografi: skogregionen langs kysten, savannen i øst, fjellområdet i Fouta Djalon og savannen i nord.

Musikktradisjonene langs kysten er relativt godt utforsket. Trommer, spalttrommer og xylofontrommer, horn av tre (tidligere elfenben), sansa (tommelfingerpiano), musikkbue og andre strengeinstrumenter brukes, og flerstemmig sang er vanlig.

I den østlige savanneregionen dominerer musikken til malinkefolket, med røtter tilbake til det mektige Maliriket på 1300-tallet. Deres profesjonelle utøvere på kora (harpelutt), xylofon og en type lutt bevarer folkets historie og kultur i sine sanger og kvad. Instrumenter som kora og djembe (tromme) er også kjent gjennom konserter i vestlige land.

Befolkningen i fjellområdet Fouta Djalon er dominerende muslimsk. Her er sangen enstemmig. Det mest utbredte instrumentet er fløyte, men ellers forekommer énstrengsfele, musikkbue og énstrengslutt.

Blant folkene i den nordlige savanneregionen spiller musikk en særlig viktig rolle under overgangsriter. Sangen er énstemmig og rytmen markeres med tromme, metallbjeller og ankelbjeller. Xylofon forekommer, ellers dominerer blåseinstrumenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.