Musikklivet reflekterer de etniske variasjonene som følger en firedeling basert på landets topografi: skogregionen langs kysten, savannen i øst, fjellområdet i Fouta Djalon og savannen i nord.

Musikktradisjonene langs kysten er relativt godt utforsket. Trommer, spalttrommer og xylofontrommer, horn av tre (tidligere elfenben), sansa (tommelfingerpiano), musikkbue og andre strengeinstrumenter brukes, og flerstemmig sang er vanlig.

I den østlige savanneregionen dominerer musikken til malinkefolket, med røtter tilbake til det mektige Maliriket på 1300-tallet. Deres profesjonelle utøvere på kora (harpelutt), xylofon og en type lutt bevarer folkets historie og kultur i sine sanger og kvad. Instrumenter som kora og djembe (tromme) er også kjent gjennom konserter i vestlige land.

Befolkningen i fjellområdet Fouta Djalon er dominerende muslimsk. Her er sangen enstemmig. Det mest utbredte instrumentet er fløyte, men ellers forekommer énstrengsfele, musikkbue og énstrengslutt.

Blant folkene i den nordlige savanneregionen spiller musikk en særlig viktig rolle under overgangsriter. Sangen er énstemmig og rytmen markeres med tromme, metallbjeller og ankelbjeller. Xylofon forekommer, ellers dominerer blåseinstrumenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.