Om musikk i det gamle Egypt, se Egypt I (Det gamle Egypt, musikk).

Den kristne kirke ble tidlig etablert i Egypt av evangelisten Markus og utviklet sin egen form for dogmer og kultus, basert på det gamle egyptiske språk (koptisk). I 451 skilte den koptiske kirke seg fra resten av kristenheten. Den har bevart sin egen musikk, og i Kairo er det et institutt som skal utdanne sangere og søke å bevare den koptiske musikk ren.

Med den arabiske erobring ble Egypt en del av den vidtfavnende arabiske sivilisasjon, og egyptisk musikkutøvelse ble sterkt påvirket fra Hedsjas, Syria og Iran. Elementer fra Sentral-Asia kom til under de turkmenske tulunidene (700–800-tallet). Både disse og deres etterfølgere fatimidene (900–1000-tallet) omgav seg med et praktfullt hoff og brukte store summer til musikk og dans. Under korstogene ble de tyrkisk-kurdiske ayyubidene herrer, og under den berømte sultan Saladin ble andalusisk musikk (muwashah) innført av sangeren Ibn Sana al-Mulk (ca. 1200).

Korsfarerne ble meget imponert over egypternes musikk, og gjennom dem og handelsmenn ble orientalske instrumenter introdusert til Europa (lutt, rebab, skalmeie, tromme). Musikklivet stagnerte under mamelukkene (fra 1250) og gikk ytterligere tilbake under den tyrkiske okkupasjonen (fra 1517). Den dag i dag fremviser musikklivet spor etter tyrkisk påvirkning.

Først under Muhammad Ali i begynnelsen av 1800-tallet begynte en ny oppgang, og i løpet av få år ble flere musikkskoler opprettet. Enkelte av hans etterfølgere var mest innstilt på å innføre europeisk og tyrkisk musikk, f.eks. khediven Ismail, som lot bygge operaen i Kairo og bestilte Aida av Verdi. Kong Fuad derimot arbeidet bevisst med å fostre den nasjonale egyptiske musikk. Han opprettet et institutt for orientalsk musikk (1929), og her ble den første kongress for orientalsk musikk holdt i 1932.

Kairos opera og symfoniorkester tiltrakk seg et europeisk publikum, mens flertallet av egypterne hadde sin egen musikk, dels den klassiske arabiske i sine egyptiske utforminger, dels folkemusikken (den koptiske så vel som den islamske). Egypt har hatt flere meget berømte sangere og instrumentalister. Av sangformene kan nevnes mawal, muwashah, nasid, daur og taqtuqa. Blant skaperne av den moderne egyptiske musikk regnes Sayyid Darwish (1892–1923). Hans ny-egyptiske musikk ble forbilledlig tolket av sangerinnen Umm Kulthum (1898–1975), den ledende representanten arabisk kunstsang. Innføringen av moderne massemedia (grammofoninnspillinger fra 1906, senere radio og fjernsyn) på 1900-tallet skapte hurtig grobunn for utvikling av nyere former, påvirket av europeisk og amerikansk populærmusikk.

Under ayyubidene ble det etablert brorskap av sufiene og derwīšjene i Egypt. De sistnevnte er fremdeles aktive i Kairo og bruker musikk og dans til å nå ekstatisk forening med guddommen (dikr).

Den moderne egyptiske musikk bruker et instrumentensemble av ud (lutt), qanun (psalter), kaman (spikerfele), nay (kantfløyte), duff (tamburin) og darabukka (fingertromme). Ved sine konserter brukte Umm Kulthum et ensemble (taht) på 20–30 musikere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.