Faktaboks

Muhammadu Buhari
Uttale
buhˈari
Født
17. desember 1942, Katsina
Muhammadu Buhari
Muhammadu Buhari var president i Nigeria fra 2015 til 2023. Offisielt foto fra 2015.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Muhammadu Buhari er en nigeriansk offiser og politiker, som var president i Nigeria fra mai 2015 til mai 2023. Han var også president i perioden 1983–1985, etter et militærkupp.

Bakgrunn

Muhammadu Buhari kommer fra Daura i delstaten Katsina i Nord-Nigeria. Han var oljeminister i 1976–1978 og leder for det nigerianske statsoljeselskapet (NNPC) i 1978–1979. Som generalmajor tok han makten fra den demokratisk valgte Alhaji Shehu Shagari i et kupp nyttårsaften 1983.

Presidentperioden 1983–1985

Buharis ettermæle for presidentperioden 1983–1985 er knyttet til arbeid mot korrupsjon, «krigen mot manglende disiplin» og menneskerettighetsbrudd. Buhari begrunnet kuppet mot Shagari med ønske om å bekjempe korrupsjon og økonomisk nedgang og kaos. Han er bredt anerkjent for selv ikke å være korrupt, og for en moderat livsstil.

Som president gikk han aggressivt til verks mot korrupte politikere fra det foregående regimet. Han fokuserte på institusjonelle endringer og opprydding. Han videreførte strenge økonomiske reformer og kuttet offentlige utgifter med 50 prosent, noe som førte til massive oppsigelser. I løpet av et halvt år ble 53 000 offentlig ansatte oppsagt. Han utviste også 700 000 ulovlige innvandrere. Han anses også for å være en ærlig politiker, og insisterte blant annet på å betale utestående lønn til offentlig ansatte som hadde gått uten i flere måneder før Buharis regime.

Buhari var opptatt av disiplin, og innførte med tvang og undertrykking en «krig» mot manglende disiplin, spesielt i offentlig sektor. Regimet hans var ansvarlig for omfattende politisk undertrykking, og omtales som en politistat med tung overvåkning. Han fengslet 500 opposisjonelle, forbød både streik og lockout og innførte omfattende innskrenkinger av pressefriheten.

Hans økonomiske reformer klarte heller ikke å stoppe den økonomiske nedgangen knyttet til oljeprisfall, opphetet økonomi og massive lån. Økonomiske reformer og undertrykking førte til sterk motstand i den anerkjente juristforeningen NBA (Nigerian Bar Association) og i student- og fagbevegelsen.

Buhari ble avsatt gjennom et nytt militærkupp i august 1985, ledet av general Ibrahim Babangida. Han ble holdt i forvaring i 1985–1988. Buhari kom siden tilbake til politikken og var presidentkandidat ved valgene i 2003, 2007 og 2011.

Presidentperioden 2015–2023

Nigerias president Muhammadu Buhari
President Muhammadu Buhari på COP26, FNs klimakonferanse i 2021, Glasgow i Storbritannia.

Muhammadu Buhari vant presidentvalget 28. mars 2015 for All Progressives Congress (APC), og ble gjenvalgt for en andre – og ifølge konstitusjonen siste – periode 23. februar 2019. Han vant på to hovedsaker: kampen mot korrupsjon og for sikkerhet. Men hans arv har i hovedsak vært skuffende.

Buhari har spesielt stor støtte nord i landet. Mange kristne i sør er skeptiske til hans tidligere støtte til sharialover i nord, men dette er mindre tydelig over tid. I allianse med yorubaer i sørvest, og med visepresident Osinbajo, som er jurist og pastor, har han fått bred støtte også i det kristen-dominerte sørvest. Han har derimot mindre støtte i sørøst, og er blitt møtt med økt uro både i Nigerdeltaet, med nye militante grupper, og blant Biafra-aktivister.

Konfrontert med sin udemokratiske historie har Buhari erklært seg selv som en «omvendt demokrat», men han har like fullt forsvart kuppet i 1983 som nødvendig. Mange mente at nettopp hans militærbakgrunn har gjort ham bedre i stand til å takle sikkerhetssituasjonen rundt Boko Haram enn president Goodluck Jonathan (2010–2015) og hans motkandidat i 2019, Atiku Abubakar.

Allerede i 2015 ble flere sentrale ledere i offentlige institusjoner byttet ut som følge av korrupsjonsbekjempelse, og det er startet store omstruktureringer i oljeforvaltningen. Flere sentrale politikere er avslørt, men det er også motstand blant mektige aktører i landet. Oljeprisfallet siden 2014 har redusert statsinntektene dramatisk og gitt Buhari mindre økonomisk spillerom. Samtidig har økonomisk innsats, spesielt innen jordbruk, ført til noe framgang i enkelte sektorer. Buhari-regjeringen satser også på mineraler og industri, blant annet innen tekstil- og bilproduksjon. Men landet klarte aldri å komme seg etter den andre oljekrisen i forbindelse med koronaviruspandemien i 2020.

Ved utgangen av hans presidentperiode var landet i flere økonomiske kriser, med inflasjon på 21 prosent, arbeidsledighet på 33 prosent og valuta-, cash- og bensinmangel. Det siste beskrives som et paradoks i det petroleumsrike landet. Men petroleumsproduksjonen har gått ned, og oljeindustrien er preget av uformalitet, kriminalitet og uro.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg