Muhammad Ibn Abd al-Wahhab, religiøs reformator i hanbali-skolen; han kom fra en innflytelsesrik familie av rettslærde i Najd på Den arabiske halvøy. Al-Wahhab krevde en kompromissløs anvendelse av islamsk lov, kom raskt på kant med lokale rettslærde og måtte forlate hjembyen. Etter et studieopphold i Basra i Irak, skrev han sitt mest berømte verk, Kitab al-tawhid (Boken om Guds enhet), som skaffet ham mange tilhengere.

Målet var å bekjempe alt som kunne hindre monoteistisk gudsdyrkelse og tro; han bekjempet sjia-islam like meget som sufisme, og lot sine tilhengere gå til angrep på gravene til profeten Muhammads familie, hans venner og tilhengere.

Al-Wahhab allierte seg med stammelederen Muhammad ibn Sa’ud og i 1749 erklærte de jahad, ”hellig krig”, mot alle motstander av wahabittnes bevegelse. Al-Wahhabs død i 1792 stanset ikke wahabittenes ekspansjon, og Mekka og Medina ble erobret i henholdsvis 1905 og 1906. Derved var grunnen lagt for staten Saudi-Arabia (1932), som viderefører al-Wahhabs strenge og puritanske islam-forståelse. Se Saudi-Arabia (historie), wahhabitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.