Muhammad Ibn Abd al-Wahhab, religiøs reformator i hanbali-skolen; han kom fra en innflytelsesrik familie av rettslærde i Najd på Den arabiske halvøy. Al-Wahhab krevde en kompromissløs anvendelse av islamsk lov, kom raskt på kant med lokale rettslærde og måtte forlate hjembyen. Etter et studieopphold i Basra i Irak, skrev han sitt mest berømte verk, Kitab al-tawhid (Boken om Guds enhet), som skaffet ham mange tilhengere.

Målet var å bekjempe alt som kunne hindre monoteistisk gudsdyrkelse og tro; han bekjempet sjia-islam like meget som sufisme, og lot sine tilhengere gå til angrep på gravene til profeten Muhammads familie, hans venner og tilhengere.

Al-Wahhab allierte seg med stammelederen Muhammad ibn Sa’ud og i 1749 erklærte de jahad, ”hellig krig”, mot alle motstander av wahabittnes bevegelse. Al-Wahhabs død i 1792 stanset ikke wahabittenes ekspansjon, og Mekka og Medina ble erobret i henholdsvis 1905 og 1906. Derved var grunnen lagt for staten Saudi-Arabia (1932), som viderefører al-Wahhabs strenge og puritanske islam-forståelse. Se Saudi-Arabia (historie), wahhabitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.