Moskva nevnes i krønikene første gang som by under året 1147. Den var da styrt av fyrstene i Vladimir. I 1328 ble byen under Ivan 1 det politiske sentrum i det nordøstlige Russland og residens for metropolittene, og fra slutten av 1400-tallet hovedstad i den nye, sentraliserte russiske stat. Den gamle byborgen Kreml, som var oppført i tre og var brent ned flere ganger, ble utvidet og oppført i stein.

Storfyrstene av Moskva kalte seg tsarer (caesar) fra 1547–400-årsminnet for byens «grunnleggelse». På 1600-tallet var det mye uro i Moskva, og Peter 1 flyttet 1712 hovedstaden til det nyanlagte St. Petersburg, men Moskva beholdt rollen som rikets annet sentrum og fikk 1755 Russlands første universitet.

I 1812 ble Moskva inntatt av Napoleons tropper, men byens innbyggere hadde satt fyr på byen før de rømte den, noe som umuliggjorde troppenes muligheter for overvintring. Da de fleste bygningene var av tre ble ødeleggelsene enorme. Ca. 70 % av byen ble ødelagt, og den ble gjenreist etter en delvis endret plan, men fortsatt med Kreml som midtpunkt. På 1800-tallet utviklet den seg til landets nest største industrisentrum og betydeligste jernbaneknutepunkt. Under revolusjonene 1905 og 1917 var byen skueplass for harde gatekamper.

Hovedstaden ble i mars 1918 igjen forlagt til Moskva, og byen gjennomgikk deretter en vekst som kom til å stille St. Petersburg (senere Leningrad) i skyggen. Under den annen verdenskrig var byen sterkt truet, særlig i desember 1941, og regjeringen flyttet midlertidig til Kujbysjev (Samara) ved Volga (til 1943).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.