Monika Maron

Faktaboks

Monika Maron
Uttale
mˈaron
Født
3. juni 1941, Berlin
Monika Maron (2018)

Artikkelstart

Monika Maron er en tysk forfatter og journalist. Monika Maron var, ved siden av blant annet Christa Wolf og Irmtraud Morgner, blant de mest betydelige kvinnelige forfatterne i DDR (Øst-Tyskland). Hennes roman Flugasche (1981) var en av de første romanene om miljø-ødeleggelser i DDR.

Biografi

Monika Maron ble født i Vest-Berlin. I 1951 flyttet hun med moren til Øst-Berlin. Morens nye ektemann, Karl Maron, var i 1955–1963 innenriksminister i DDR. Etter en kort periode hvor hun arbeidet som freser i industrien og senere som regiassistent i fjernsynet, studerte hun teatervitenskap og kunsthistorie. I tidsrommet 1971–1976 arbeidet hun som journalist for ulike tidsskrift og aviser i DDR. Siden 1976 har hun vært forfatter på heltid.

I 1976 ble Maron rekruttert som informant av Stasi, men etter halvannet år avbrøt hun arbeidet; hennes rapporter til Stasi, som blir lagt fram i 1995, viser at hun ikke ga fra seg noen informasjoner som kunne belaste andre. Fram til hun i 1988 forlot DDR og flyttet til Vest-Tyskland, ble hun selv overvåket av Stasi.

Monika Maron har gitt uttrykk for at hun er skeptisk overfor islam og hevdet at man bør søke dialog med mennesker som slutter seg til Pegidas demonstrasjoner, noe hun har fått kritikk for. I 2020 brøt hennes forlag til da, Fischer forlag, med forfatteren på grunn av hennes gjentatte høyreradikale uttalelser. Forlagets avgjørelse møtte på en del kritikk; kort tid etter ble det kjent at Maron heretter publiserer på forlaget Hoffmann und Campe.

Forfatterskap

Oppgjør med DDR: Flugasche, Die Überläuferin og Stille Zeile sechs

Selv om Maron var forfatter mer enn 10 år før hun forlot DDR, slapp ingen av hennes tekster gjennom sensuren, men ble publisert i Vest-Tyskland. Hva bevisstheten om en streng politisk sensur gjør med en forfatter er også et av temaene i hennes verk. Hennes første roman Flugasche (1981) behandler miljøødeleggelsene i DDR. Romanens hovedperson er en kvinnelig journalist som reiser til Bitterfeld for å skrive en reportasje om forurensningen industrien, særlig brunkullutvinningen, fører til. Hun reflekterer ikke bare over miljøspørsmål, men også hvordan redselen for sensuren knebler kreativiteten. I 2009 følger hun opp romanen gjennom reportasjen Bitterfelder Bogen. Ein Bericht.

Romanen Die Überläuferin (1986) og fortsettelsen Stille Zeile sechs (1991) er et oppgjør med DDR. Den kvinnelige hovedpersonen i Die Überläuferin, Rosalind Polkowski, arbeider som forsker på et historisk institutt i Øst-Berlin. En dag klarer hun ikke å gå på jobb fordi hun har blitt lam. Som en stille demonstrasjon mot regimet blir hun liggende i sengen, bokstavelig talt lammet av de uholdbare forholdene i DDR. I Stille Zeile sechs tar Rosalind Polkowski på seg et oppdrag utenfor det historiske instituttet hun jobber på til daglig; hun skal hjelpe en tidligere DDR-funksjonær, som bor på den fornemme adressen Stille Zeile nummer 6, med å skrive sine memoarer. De to – oppdragsgiver og sekretær – har diametralt motsatte oppfatninger om historien og om landet de har levd i.

Svunnen kjærlighet, alder, skyld og ansvar: Animal triste, Endmoränen, Ach, Glück og Zwischenspiel

Romanen Animal triste (1996) skildrer en kvinne som tenker tilbake på en kjærlighetshistorie hun tidligere opplevde, og som etter hvert lever mer i minnene og i drømmene enn i virkeligheten. Endmoränen (2002) er en melankolsk roman om det å bli gammel. I Ach Glück (2007) og Zwischenspiel (2013) reflekterer protagonistene over skyld og ansvar, delvis foran et politisk-historisk bakteppe. I Munin oder Chaos im Kopf (2018) skildres en kvinnelig journalist som skal skrive en tekst om trettiårskrigen, men som ikke klarer å holde inntrykkene fra sin egen politisk kaotiske og farlige samtid skilt fra den lange og grusomme krigen som herjet i Europa i 1618–1648.

Fragmentarisk familiehistorie: Pawels Briefe

Pawels Briefe. Eine Familiengeschichte (1999) handler om Monika Marons mor, Hella, som kom fra en jødisk familie. Med bakgrunn i gamle brev rekonstrueres historien til Pawel og Josefa, forfatterens besteforeldre på morssiden, fram til de under nasjonalsosialismen først ble fordrevet fra Berlin til Polen, senere deportert og drept, uten at noen vet hvor og hvordan. I den fragmentariske familiehistorien, som etterlater flere spørsmål enn svar, gjenspeiler jødenes skjebne før og under andre verdenskrig seg.

Essayer og poetikkdosenturer

Maron har skrevet essayer, blant annet Nach Maßgabe meiner Begreifungskraft (1993), Quer über die Gleise (2000), Geburtsort Berlin (2003) og Zwei Brüder. Gedanken zur Einheit 1989 bis 2009 (2010). Samlingen Was ist eigentlich los? Ausgewählte Essays aus vier Jahrzehnten kom ut i 2021 til forfatterens åttiårsdag.

Hun har innehatt flere poetikkdosenturer, blant annet ved Universitetet i Zürich (1999) og ved Universitetet i Frankfurt (2005).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg