Mongolias utenrikspolitikk

Mongolia ligger midt mellom de to stormaktene Russland og Kina, og utenrikspolitikken dreier seg i stor grad om større uavhengighet fra nabolandene, men samtidig opprettholde et godt forhold.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Ulan Bator er Mongolias hovedstad.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hovedvekten i Mongolias nye utenrikspolitikk legges på økonomisk samvirke og forsøk på å tiltrekke investeringer og utviklingsbistand. Siden 1990 har Mongolia forsøkt å etablere bred internasjonal kontakt for å minske avhengigheten av naboene Kina og Russland.

Utenrikspolitikk

Mongolia har et tett samvirke med FN, Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken. Fra midten av 1990-årene har Kina vært største investor og handelspartner med Japan som nummer 2. Siden tusenårsskiftet har Kina tatt imot om lag 60 prosent av Mongolias eksport og svart for nærmere 20 prosent av landets import.

Mongolia har også et godt forhold til USA. En mongolsk troppekontingent på 150 mann til den USA-ledede koalisjonen i Irak ble trukket tilbake i september 2008. Ved inngangen til 2009 deltok Mongolia med 250 soldater i FNs fredsbevarende operasjon i Liberia.

Gode forbindelser og et balansert forhold til Russland som viktigste leverandør av energi, og til Kina som viktigste eksportmarked, er Mongolias utenrikspolitiske hovedprioritet og konstante utfordring. I bunnen av disse bilaterale forhold ligger vennskaps- og samarbeidsavtaler med Russland (1993) og Kina (1994), basert på de såkalte fem prinsipper for fredelig sameksistens.

Mongolia viser økende interesse for regionalt samarbeid og ble medlem av ASEAN Regional Forum i 1998. Mongolia ble formelt tatt opp som medlem av Asia-Europe Meeting (ASEM) i 2008, et forum for drøftelser mellom EU og ASEAN-landene. Mongolia og EFTA-landene undertegnet i 2007 en felleserklæring om å styrke økonomisk samarbeid og handel.

Norge – Mongolia

Det har tradisjonelt vært svært liten kontakt mellom Norge og Mongolia, men med noe hyppigere besøksutveksling i senere år. Kronprins Haakon besøkte Mongolia i 2008 i egenskap av goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, UNDP. President Elbegdorj besøkte Norge i 2012, som det første mongolske statsoverhodet noensinne. Norges ambassade i Beijing er sideakkreditert til Mongolia, mens Mongolia dekker Norge fra sin ambassade i Brussel. Ny ambassade er under etablering i Stockholm med planlagt sideakkreditering til Norge.

Norsk Luthersk Misjonssamband har hatt bistandsrettet virksomhet i Mongolia siden 1994. Samlet norsk bistand til Mongolia utgjorde ifølge Norad 3,9 millioner kroner i 2013, noe mindre enn tidligere år.

Utenrikspolitisk historie

Mongolia var fra slutten av 1300-tallet underlagt Kina, og fra 1924 en sovjetisk vasallstat. Fra revolusjonen i 1924, da Mongolia ble verdens andre kommunistiske land, til slutten av 1980-årene fulgte Mongolia Sovjetunionens utenrikspolitiske linje. Kina anerkjente Den mongolske folkerepublikk først i 1946. Store sovjetiske styrker var stasjonert langs Mongolias grense mot Kina. Forholdet til Kina var lenge spent, men ble erklært normalisert i 1992, etter at sovjettroppene var trukket ut. Nesten hele Mongolias utenrikshandel hadde vært med Sovjetunionen og andre østblokkland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg