Mona Sahlin

Mona Sahlin ble som visestatsminister ansett som den naturlige etterfølger til Ingvar Carlsson da han kunngjorde sin avgang som statsminister i 1995. Men hun ble tvunget til å trekke seg som kandidat etter at det ble avslørt at hun i den såkalte «Toblerone-saken» hadde brukt sitt offisielle kredittkort til private innkjøp.

Saken vakte voldsom oppsikt i Sverige, og selv om det ble klarlagt at Sahlin ikke hadde gjort noe ulovlig, trakk hun seg fra regjeringen i 1995 og også fra Riksdagen i 1996.

Etter et par års pause fra rikspolitikken ble hun i 1998 igjen bedt om å tre inn i regjeringen.

Etter at Göran Persson trakk seg som partileder etter valget i 2006, ble hun i mars 2007 valgt som ny partileder for Socialdemokraterna, og var dermed partiets første kvinnelige leder.

Valgkampen 2010 var Mona Sahlins svenneprøve som partileder. Den ble krevende, både fordi den borgerlige Reinfeldt-regjeringen fortsatt sto relativt sterkt i velgermassen, og fordi Sahlin personlig ble offer for sterke svertekampanjer i kulissene.

Socialdemokraterna oppnådde bare 30,7 prosent ved riksdagsvalget – det dårligste siden allmenn stemmerett ble innført. Deretter kunngjorde hun at hun ved partilandsmøtet i 2011 ville trekke seg som leder.

Trass i nedturer og mye motbør har Mona Sahlin alltid hatt en sterk posisjon i store deler av det svenske sosialdemokratiet. I valgkampen 2014 spilte hun en aktiv rolle og samarbeidet nært med partileder og statsministerkandidat Stefan Löfven.

I 1996 ga Sahlin ut boka Med mina ord.

• Sveriges historie
• Sveriges samtidshistorie
• Socialdemokraterna