Mona Hofland

I 1949 debuterte hun på Studioteatret. Hun var ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1950 til 1962, ved Fjernsynsteatret fra 1962 til 1963, jobbet frilans fra 1963 til 1967 og var ved Nationaltheatret fra 1967.

Hofland var en allsidig karakterskuespiller og spilte Henrik Ibsen-karakterene Regine i Gengangere, Gina i Vildanden og tittelrollen i Hedda Gabler, samt tittelrollene i Alexandre Dumas den yngres Kameliadamen og Hans Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter, dronningen i William Shakespeare-stykkene Hamlet og Richard III, Pernille i Ludvig Holbergs Den stundesløse og Alice i August Strindbergs Dødsdansen.

I tillegg var hun den første norske Eliza Doolittle i My Fair Lady på Folketeatret, og hun gjestet i Danmark som Hanna Glawari i Franz Lehárs Den glade enke.

Med innlevelse og innsikt fremstilte Hofland en rekke roller i moderne problemdramatikk, som Johanna i Fangene i Altona av Jean-Paul Sartre og Kate i Harold Pinters Dengang, og hun gjorde stort inntrykk som pensjonisten Margit i Teatret på Torshovs første forestilling, Lever du'a Karlsen av Tor Edvin Dahl.

Hun hadde gjesteroller på Det Norske Teatret i Samuel Becketts Glade dagar og Athol Fugards Vegen til Mekka. I perioden 1999–2000 spilte hun sin avskjedsrolle som Magdelone i Holbergs Den Stundesløse, som også ble vist på TV.

Hofland spilte også i film, og på 1990-tallet hadde hun hovedroller i TV-serier som Vestavind og Familiesagaen De syv søstre.

Kjennetegnene hennes var et sterkt nærvær og naturlig spillestil, noe som gjorde henne til en alltid virkelighetstro skuespiller.

Hun var gift med Espen Skjønberg.

• Mona Hofland i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• norsk film
• såpeopera