Moldovas utenrikspolitikk

Ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 hadde Moldova sagt nei til å være med på utarbeidelsen av nye unionsplaner, men ble likevel senere med i Samveldet av uavhengige stater (SUS), dog med en rekke forbehold om hvor tett samarbeidet skulle være. Moldovas sterke økonomiske avhengighet av SUS-landene betydde mye for at SUS-avtalen omsider ble ratifisert i april 1994. Moldova har imidlertid sagt nei til å delta i det militære samarbeidet innen SUS, og er heller ikke med i den økonomiske unionen.

Landet innførte sin egen myntenhet, leu, i november 1993. Moldova har observatørstatus, men er ikke medlem av Det eurasiske økonomiske fellesskap, som i 2000 ble grunnlagt som en del av SUS. Det gode forholdet til Russland som den nye kommunistiske regjeringen la opp til fra 2001, ble etter hvert anstrengt grunnet den stadig uløste Transnistria-konflikten, og regjeringen har i stedet lagt vekt på et nærmere forhold til EU og USA.

Ved Moldovas uavhengighetserklæring var Romania det første landet som anerkjente den nye staten. Utbredt fellesskap i språk, kultur, religion og historie betyr likevel ikke at forholdet mellom de to statene er uten problemer. Mange i Moldova frykter at Romania først og fremst er interessert i en gjenforening av de to landene, og at Romania ikke respekterer at moldoverne har sin egen stat. Myndighetene i Chişinău har ved flere anledninger lagt skylden på Romania ved innenriksproblemer i Moldova, som da den rumenske ambassadøren ble utvist etter urolighetene som fulgte valget i april 2009.

Moldova har kombinert sin nøytrale utenrikspolitiske status og sin økonomiske og energimessige avhengighet av Russland med et nærmere forhold til vestlige og alleuropeiske politiske institusjoner. Moldova ble medlem av OSSE i 1992 og av Europarådet i 1995. Selv om Moldova ikke ønsker medlemskap i NATO, ble landet medlem av NATOs Partnerskap for fred i 1994. Dette samarbeidet er senere utdypet med gjensidige besøk og handlingsplaner. Forholdet til EU ble formalisert i 1998 med en partnerskaps- og samarbeidsavtale, og fra 2005 trådte en ENP-handlingsplan (Europeisk Naboskapspolitikk) i funksjon. Den utgjør en viktig del av regjeringens reformprogram når det gjelder demokratiske og økonomiske reformer, og tilfører betydelige økonomiske bidrag fra EU.

Moldova har også oppnådd toll-lettelser overfor EU. Fra 2005 har EU-kommisjonen en fast delegasjon i Chişinău. Det tettere forholdet til EU kommer også til uttrykk ved at EU har fått status som observatør i forhandlingene om Transnistria. Et gjennombrudd i forholdet til EU kom på toppmøtet i Vilnius i 2013. Moldova signerte da, i likhet med Georgia, en assosieringsavtale og en frihandelsavtale med EU. Den endelige undertegningen fant sted i juni 2014. Moldova ratifiserte avtalen i juli 2014, og betydelige deler av avtalen ble provisorisk satt ut i livet fra september 2014. Visumfrihet til EU ble gjennomført fra april 2014.

Russland har gjort store anstrengelser for å unngå at Moldova orienterer seg nærmere mot EU, blant annet ved i perioder å stanse importen av vin og andre landbruksprodukter fra Moldova, og ved trusler om å begrense eksporten av gass til Moldova – en energikilde som Moldova er avhengig av. Vladimir Voronin, leder for Kommunistpartiet, har i skarpe ordelag fordømt assosieringsavtalen med EU. Kommunistpartiets alternativ er å bli med i tollunionen mellom Russland og enkelte andre tidligere sovjetrepublikker.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg