Moldova har, som del av det rumenske fyrstedømmet Moldova, en rik kulturell fortid, der høydepunkter utgjøres av 1600- og 1700-tallets litteratur av historisk og religiøs art (Grigore Ureche, Miron Costin og Dimitrie Cantemir). Etter at landområdet ble integrert i Russland i 1812, bidrog dikterne og oversetterne først og fremst til å gjøre russisk kultur kjent, også i Romania, mens spesifikt rumenske kulturformer bare fikk komme til uttrykk gjennom folkekunsten. Etter sammenslutningen med Romania i 1919 fikk rumenskspråklig litteratur en oppblomstring både gjennom dikt, romaner og drama.

Denne litterære aktiviteten fikk en brå slutt ved den sovjetiske overtagelsen av Moldova i 1940, da mange intellektuelle flyktet til Romania. Andre ble sendt til Sibir, og atter andre ble tvunget til å underkaste seg den sosialistiske realismens krav. De tidligste verkene til forfattere som E. Bucov og Andrei Lupan er karakteristiske for den første etterkrigsperioden, der hovedtemaet var skapningen av det nye sovjetmennesket. Disse og yngre forfattere oppviser senere en større bredde både i valg av emner og teknikker.

Den patriotiske poesien blir fornyet av diktere som Grigore Vieru, mens prosaen, som i begynnelsen var svært skjematisk i sin fremstilling av sosiale problemer, antar en mer virkelighetsnær og respektløs tone med forfattere som Lupan, Ciobanu, Alexei Marinat, Nicolae Dabija og fremfor alt Ion Druţă, som gjennom sine skuespill og romaner vender oppmerksomheten bort fra det kollektive og mot det individuelle.

Etter 1989 har rumenskspråklig litteratur igjen fått et oppsving. Det utgis bøker på moldovsk, russisk, gagausisk og bulgarsk. 10 av landets 12 profesjonelle teatre spiller utelukkende på moldovsk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg