Moldovas flagg
Moldovas flagg er en trikolor med farger som i Romanias flagg, men med proporsjonene 1:2 og med landets riksvåpen i det gule midtfeltet.

Moldovas flagg ble vedtatt av Det øverste sovjet i Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk 27. april 1990. Landet skiftet navn til Republikken Moldova 23. mai 1991, etter at Sovjetunionen ble oppløst. Statsflagget er også nasjonalflagg og inntil videre handelsflagg og orlogsflagg. En ny flagglov fra 2019 definerte fargene etter Pantone-systemet.

Flagget

Moldovas riksvåpen
Moldavas riksvåpen er et gull uroksehode i tverrdelt skjold, rødt og blått. Skjoldholderen er en ørn i gulbrun fjærdrakt med et gullkors i nebbet og i klørne en olivengren og et gull septer.
Lisens: Gnu FDL

Flagget er delt i tre jevnbrede vertikale felter i blått, gult og rødt (regnet fra stangen). Dette er de samme fargene som i Romanias flagg. Det gule feltet er belagt med riksvåpenet. Forholdet mellom bredde og høyde er 2:1, mens det i Romanias flagg er 3:2.

Bakgrunnen for de to nesten like flaggene er at dagens Moldova og landsdelen Moldova i Romania var ett samlet fyrstedømme i middelalderen. Østre del ble erobret av Russland i 1812 og ble kalt Bessarabia. Delen ble gjenforent med vestre del i Romania etter første verdenskrig, men ble igjen avstått til Sovjetunionen i 1944. Flertallet i befolkningen snakker rumensk, og det meste av kulturen er felles for begge land.

Riksvåpenet

Den moldaviske sosialisiske sovjetrepublikks emblem 1957-1981
Moldovas statsemblem som sovjetrepublikk. Det hadde med små endringer samme utseende fra 1941 til 1990.

Det lille riksvåpenet (skjoldet) er tverrdelt, rødt over blått, med et uroksehode i gull, omgitt av en åttetagget stjerne, en stilisert blomst og en halvmåne, alle i gull. Uroksehodet har vært Moldovas våpenmerke siden middelalderen, ført av fyrst Petru II i 1387. Hodet var opprinnelig svart, men har i mellomtiden vært både hvitt, gyllent og igjen svart, som det er i Romanias riksvåpen på rødt felt. Moldova har valgt gull, og i skjoldet både rødt og blått, som begge har historisk hevd. Fargene er dermed bevisst blitt de samme som i flagget.

Det store riksvåpenet bæres av en ørn i naturlig gulbrun fjærdrakt, med nebb og klør i rødt. I nebbet har ørnen et gullkors og i klørne en olivengren og et gullsepter. Olivengrenen symboliserer fred og septeret suverenitet. Ørnen har Moldova lånt fra tvillingriket Valakia, som har hatt ørnen som våpenmerke siden middelalderen. Når den opptrer som skjoldbærer for Moldovas våpen, som den også gjør for Romanias riksvåpen, er det sannsynligvis en erklæring om landets historiske tilhørighet til Romania, og om folkets språk, en arv fra Romerriket.

Statsemblem under Sovjet-tiden

Som Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1940 til 1991 (med et avbrudd 1940–1941) hadde landet et statsemblem etter Sovjetunionens mønster, med hammer og sigd og rød stjerne foran en oppgående sol, omkranset av kornnek bundet sammen av et bånd med teksten «Proletarer i alle land, foren dere» både på rumensk og russisk, i begge språk med kyrilliske bokstaver. Landets akronym RSSM var bare kyrillisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg