Rumensk

Moldovas offisielle språk er rumensk, som i Moldova også kalles moldovsk. 80 prosent av befolkningen har dette som morsmål. De som ønsker et nærmere forhold til Romania, kaller språket rumensk. Demonstrasjon fra Moldovas hovedstad Chișinău i 2002. På banneret står det «rumensk folk, rumensk språk».

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Moldovas offisielle språk er rumensk (moldovsk). 80 prosent av befolkningen har dette språket som morsmål (2014). Rumensk hører til den romanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Det skrives med det latinske alfabetet, bortsett fra i den moldovske utbryterrepublikken Transnistria, som bruker det kyrilliske.

De viktigste minoritetsspråkene i Moldova er russisk, ukrainsk, gagausisk (et tyrkisk språk) og bulgarsk.

Rumensk/moldovsk

Navnet

Rumensk brukt i Moldova kalles også moldovsk, det er vesentlig av politiske og historiske grunner. Ved folketellingen i 2014 oppgav 80,2 prosent at de hadde landets offisielle språk som morsmål, derav 56,7 prosent under betegnelsen moldovsk og 23,5 prosent som rumensk. Andelen som valgte å kalle språket rumensk var høyere i 2014 enn ved den forrige folketellingen i 2004, det samme var det samlede tallet for de to språknavnene (2004: 76,8 prosent, 2014: 80,2 prosent) sett i forhold til andre språk. 76 prosent oppgav i 2014 at de hadde språket som dagligspråk, også det tallet er litt høyere enn i 2004. I skoleåret 2020/2021 hadde 80,6 prosent av elevene i grunnskole og videregående skole rumensk som undervisningsspråk. I skoleverket har språket vært kalt rumensk siden Moldova ble en uavhengig stat i 1991.

I uavhengighetserklæringen av 1991 ble landets offisielle språk kalt rumensk, skrevet med det latinske alfabetet. Men i grunnloven av 1994 var moldovsk blitt navnet på landets offisielle språk. I 2013 bestemte konstitusjonsdomstolen at det offisielle navnet skulle være rumensk. Begrunnelsen var at uavhengighetserklæringen hadde konstitusjonell forrang framfor den litt senere grunnloven. Vekslingen mellom de to benevnelsene avspeiler både tradisjon og politiske valg. De som ønsker et nærmere forhold til Romania, kaller språket rumensk. Det gjør også et økende antall som ønsker et Moldova uten for stor tilnærming til Romania. De som foretrekker et nærmere forhold til Russland, både i den etnisk russiske minoriteten og blant etniske moldovere som stemmer på kommunistene eller sosialistene, er tilbøyelige til å kalle språket moldovsk. Det er flere etniske moldovere som kaller språket moldovsk i tradisjonsbundne strøk på landsbygda enn det er i hovedstaden Chișinău.

Dialektforskjeller mellom Moldova og Romania

Språket, slik det brukes muntlig i Moldova, har flere dialekttrekk som også finnes i den rumenske regionen Moldova. Denne regionen og republikken Moldova utgjorde før 1812 den vestlige og østlige delen av det gamle fyrstedømmet Moldova. Et eksempel på et slikt dialekttrekk er at en kort i-lyd ofte uttales foran e, uten at den forekommer i det øvrige rumenske språkområdet. I ordforrådet er det tendenser til et større innslag av russiske/slaviske ord enn i Romania. Som regel er det snakk om ord som også finnes i rumensk slik språket brukes i Romania, ofte parallelt med synonymer som stammer fra latin. I Romania ble mange av disse tatt inn i språket som neologismer fra fransk fra andre del av 1800-tallet som en del av bevisstgjøringen om at rumensk er et romansk språk. På den tiden var Moldova/Bessarabia under russisk styre, og slike ord preger derfor rumensken der i noe mindre grad.

Alfabet

Da Moldova i perioden 1812–1918 tilhørte tsar-Russland som Bessarabia, ble det rumenske språket, som det da var vanlig å kalle moldovsk, skrevet med varianter av det kyrilliske alfabetet. Dette hadde vært brukt i de rumenske fyrstedømmene Valakia og Moldova før den nye unionsstaten Romania i 1860-årene gikk over til det latinske alfabetet. Da Bessarabia var en del av Romania fra 1918 til 1940 og fra 1941 til 1944, ble det latinske alfabetet innført. Sovjetunionen anerkjente ikke Bessarabia som en del av Romania. Som en påminnelse om det, ble det i 1924 opprettet en moldovsk autonom sosialistisk sovjetrepublikk på østsiden av Dnestr som del av sovjetrepublikken Ukraina. Her ble det ført en skiftende språkpolitikk, som også avspeilte uenighet i Sovjetunionen om hvilket alfabet som best ville tjene en kommunistisk verdensrevolusjon. Det latinske alfabetet var derfor i bruk fra 1932 til 1938, før det ble erstattet av et kyrillisk alfabet tilpasset moldovsk/rumensk med visse forskjeller fra russisk. Samtidig ble betoningen av at moldovsk er forskjellig fra rumensk, forsterket. Dette alfabetet ble brukt i sovjetrepublikken Moldova til 1989, da det latinske alfabetet ble innført. Det er fortsatt i bruk i utbryterrepublikken Transnistria.

Russifisering

I sovjettiden fram til 1991 foregikk det en politisk ønsket russifisering. Det hadde sammenheng med den skiftende sammensetningen av befolkningen, både ved at flere hundre tusen mennesker tidlig i sovjetperioden ble deportert til Sibir, og ved at mange russere og ukrainere fra andre sovjetrepublikker ble hentet som arbeidskraft under industrialiseringen. Men ikke minst skyldtes det russiske språkpresset at russisk var det ledende språket i politikk og økonomisk liv, og at den egentlige hovedstaden var Moskva, ikke Chișinău. Dette har gitt virkninger langt inn i uavhengighetstiden og betyr fortsatt mye. En stor del av befolkningen er derfor tospråklig, særlig gjelder det eldre, det er noe mindre utbredt i de yngre generasjonene. Engelsk er nå det mest populære fremmedspråket i skolen.

Det har vært gjort forsøk på å sikre russisk en fortsatt privilegert posisjon ved å gi det status som språk for interetnisk kommunikasjon, slik det var formulert i språkloven som kom i 1989, på slutten av sovjettiden. Det var den samme språkloven som erstattet det kyrilliske alfabetet med det latinske. Konstitusjonsdomstolen avgjorde i 2018 at bestemmelsen var gitt i og forholdt seg til en tidligere statlig virkelighet (landet som sovjetrepublikk) og derfor ikke lenger kunne begrunne krav til offentlig språkbruk, men at det ikke var noe til hinder for å bruke russisk som supplement til rumensk der det var naturlig. Parlamentet vedtok deretter i desember 2020 en ny lov som gjorde russisk til interetnisk kommunikasjonsspråk, en lov som konstitusjonsdomstolen i januar 2021 gjorde ugyldig på grunn av måten den var behandlet på.

Minoritetsspråk

Slaviske språk

Det mest utbredte minoritetsspråket er russisk. Ved folketellingen i 2014 oppgav 9,4 prosent at de hadde det som morsmål, mens 14,1 prosent hadde det som dagligspråk. I praksis står språket enda sterkere, siden mange moldovere er tospråklige og russisk tidligere hadde en privilegert stilling i administrasjon og det økonomiske liv. Posisjonen for russisk lar seg lettere forstå hvis tallene deles opp på byer og landsbygda. I byene hadde 20,8 prosent russisk som morsmål i 2014, og 29,6 hadde det som dagligspråk. Russisk har dessuten en større plass i massemedia enn de nasjonale prosenttallene fra folketellingen skulle tilsi.

Ukrainsk var i folketellingen av 2014 det nest største minoritetsspråket. 3,8 prosent oppgav det som morsmål, 2,6 prosent som dagligspråk. For bulgarsk var de tilsvarende tallene henholdsvis 1,5 og 0,9 prosent.

Gagausisk

Av minoritetsspråkene har det tyrkiske språket gagausisk en spesiell stilling. I grunnloven av 1994 har Gagaus status som en autonom territoriell enhet i Moldova, og gagausisk har status som offisielt språk der ved siden av rumensk/moldovsk og russisk. I folketellingen av 2014 oppgav 4,1 prosent at de hadde språket som morsmål, og 2,6 prosent at de hadde det som dagligspråk. Gagausisk er ungt som skriftspråk, og ble i sovjetperioden skrevet med et kyrillisk alfabet tilpasset tyrkiske språk. Fra 1996 skrives det med det latinske alfabetet brukt i tyrkisk med et par tillegg. Det språket som står sterkest i Gagaus, er likevel russisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jardar Seim

Kjære Arne Halvorsen!En kommentar til siste setning i artikkelen: Den 5. desember 2013 avgjorde forfatningsdomstolen at uavhengighetserklæringen (1991) skal regnes som et konstitusjonelt dokument på linje med grunnloven (1994). Domstolen viser bl.a. til at uavhengighetserklæringen er nevnt i innledningen (preambelen) til grunnloven. Domstolen viser også til Vitenskapsakademiet i Moldova, som har uttalt at formuleringen i grunnloven om "moldovsk språk med latinsk alfabet" innholdsmessig betyr rumensk. Hvis det er tekstlige divergenser mellom de to konstitusjonelle dokumentene,vurderer domstolen det slik at uavhengighetserklæringen har forrang i forhold grunnloven. Landets offisielle språk er derfor rumensk.- Hvordan du vil inkorporere denne siste utviklingen i din artikkel, overlater jeg til deg å bestemme.

svarte Georg Kjøll

Hei Jardar. Denne artikkelen ligger i ditt fagområde, så det er opp til deg å rette opp i den, selv om den har en annen forfatter. Du velger selv hvor mye av den opprinnelige artikkelen du vil beholde og hvor mye du vil skrive på nytt, og utifra det kan du endre forfatterkrediteringen. Dette er framgangsmåten: http://snl.no/%C3%85_bytte_ut_en_forfatterAlt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg