Moldovas befolkning – Store norske leksikon

Da Moldova var en av republikkene i Sovjetunionen (til 1991), vokste befolkningen betydelig, særlig i 1960-årene. Innvandring fra andre deler av Sovjetunionen var en hovedårsak. I 1989 hadde landet 4,3 millioner innbyggere. Folketallet har siden gått en del tilbake (2018: 3,5 millioner). Fattigdommen har ført til at mange har forlatt landet for å søke arbeid andre steder. Men det er også mange som flytter til landet. De fleste av dem er tidligere utvandrere som vender tilbake. I sum er det en årlig netto utvandring på ca. 50 000. Alderssammensetningen i befolkningen har vært under endring i flere år. De eldre årsklassene utgjør en økende andel, mens det blir færre i de yngre årsklassene.

Forventet gjennomsnittlig levealder for nyfødte var i 2018 77,1 år for kvinner og 69,1 år for menn. Spedbarnsdødeligheten var i 2018 på 10,0 promille (10 barn per 1000 levendefødte døde før fylte ett år). I 1980 var det tilsvarende tallet 35,0 og i 1990 var det 19,0.

Befolkningsgrupper

Ved folketellingen i 2014 erklærte 75 prosent av befolkningen seg som moldovere, og 7 prosent som rumenere. Andre befolkningsgrupper er ukrainere (6,6 prosent), russere (4,1 prosent), gagausere (4,6 prosent), bulgarere (1,9 prosent).

Da det ofte kan være uklart hva som menes med moldover som etnisk gruppenavn, er det også av interesse å trekke inn hva folk svarer ved spørsmål om morsmål og om dagligspråk. Siden moldovsk og rumensk er samme språk (de to navnene skyldes politiske forhold, ikke lingvistiske), brukes her rumensk som felles term. Da oppgav i 2014 80,2 rumensk som morsmål, mens 78,6 hadde det som dagligspråk. Russisk var morsmål for 9,7 prosent og dagligspråk for 14,5 prosent. Tilsvarende tall for ukrainsk var 3,9 og 2,7 prosent, for gagausisk 4,2 og 2,7 prosent, bulgarsk 1,5 og 1,0 prosent.

Byer

43 prosent av befolkningen bor i byer. Ved siden av hovedstaden Chişinău er de viktigste byene Bălţi, Tiraspol (i Transnistria, utenfor sentralmyndighetenes kontroll), Bender (også kalt Tighina, i Transnistria), Rîbniţa (Transnistria), Cahul, Ungheni, Soroca, Orhei.

Russerne og ukrainerne er overrepresentert i de største byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen. I Chișinău var det i 2014 37,7 prosent russere og 14,9 prosent ukrainere, altså tilhørte over halvparten av befolkningen (52,6 prosent) i landets hovedstad disse to slaviske folkegruppene, mot 10,7 prosent i hele landet. På 1800-tallet var byene dominert av russere og jøder.

I dag er det få jøder i Moldova. Etter andre verdenskrig førte den sovjetiske industrialiseringen til at mange russere og ukrainere innvandret til byene i Moldova. Den moldovske befolkningen var utsatt for et sterkt språklig russifiseringspress under Moskvastyret, blant annet gjennom utdanningssystemet.

Religion

I Moldova dominerer ortodoks kristendom. Den ortodokse kirken er delt i to. Den største er underlagt Moskva-patriarkatet. Den minste er knyttet til București-patriarkatet. Ved folketellingen i 2014 oppgav 97 prosent at de regnet seg som ortodokse. 1 prosent oppgav at de var baptister. Mens det i sovjettiden var ca. 50 prosent som regnet seg som "ikke-religiøse", var det i 2014 bare 0,2 prosent som kalte seg ateister eller agnostikere. 7 prosent gav ikke noe svar på spørsmålet om religion.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Moldovas geografi

Jardar Seim