Faktaboks

Mohammed Khaïr-Eddine
Uttale

kairedi'n

Født
1941, Tafraout, Marokko
Død
18. november 1995, Rabat, Marokko

Mohammed Khaïr-Eddine var en marokkansk forfatter. Han var berber, noe som satte sterkt preg på forfatterskapet. Hans lyrikk og romaner uttrykker en konsekvent opprørsk holdning overfor sosiale og religiøse autoriteter. Uttrykksformen er modernistisk; han lar språket som går i oppløsning gjenspeile de dype krisene i samfunnet. Han skapte blant annet uttrykket «lingvistisk gerilja» om diktning der språket hadde et spesielt aggressivt og provoserende preg.

Khaïr–Eddines mest kjente bok er romanen Agadir (1967), om jordskjelvet som utslettet byen Agadir i 1960. Han hadde deltatt i arbeidet med å kartlegge ødeleggelsene, og inntrykkene herfra preget hele forfatterskapet hans. Blant hans øvrige romaner kan nevnes Légende et vie d'Agoun'chich (1984, «Legenden om og livet til Agoun'chich»), om en fredløs stammehøvding i kamp mot koloniherrene, og Il était une fois un vieux couple heureux (1993, «Det var en gang et lykkelig gammelt ektepar»). Denne boken skildrer hvordan den moderne sivilisasjonen truer med å ødelegge berbernes tradisjonelle levesett. Den regnes som mer harmonisk og mindre aggressiv enn de tidligere bøkene hans.

Blant Khaïr–Eddines mest kjente diktsamlinger er Soleil arachnide (1969, «Jordnøtt-sol») og Résurrection des fleurs sauvages (1981, «Gjenopplivelsen av de ville blomster»). Han utgav også teaterstykker og korte prosatekster. Khaïr–Eddines holdninger og stil har øvd stor innflytelse på senere marokkansk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg