Mohammed Khaïr-Eddine, marokkansk forfatter. Han var berber, noe som satte sterkt preg på forfatterskapet. Hans lyrikk og romaner uttrykker en konsekvent opprørsk holdning overfor sosiale og religiøse autoriteter. Uttrykksformen er modernistisk; han lar språket som går i oppløsning gjenspeile de dype krisene i samfunnet. Han skapte blant annet uttrykket "Lingvistisk gerilja" om diktning der språket hadde et spesielt aggressivt og provoserende preg.

Khaïr–Eddines mest kjente bok er romanen Agadir (1967), om jordskjelvet som utslettet denne byen. Han hadde deltatt i arbeidet med å kartlegge ødeleggelsene, og inntrykkene herfra preget hele forfatterskapet hans. Blant hans øvrige romaner kan nevnes Légende et vie d'Agoun'chich (1984, "Legenden om og livet til Agoun'chich" ), om en fredløs stammehøvding i kamp mot koloniherrene, og Il était une fois un vieux couple heureux (1993, "Det var en gang et lykkelig gammelt ektepar"). Denne boken skildrer hvordan den moderne sivilisasjonen truer med å ødelegge berbernes tradisjonelle levesett. Den regnes som mer harmonisk og mindre aggressiv enn de tidligere bøkene hans. 

Blant Khaïr–Eddines mest kjente diktsamlinger er Soleil arachnide (1969, "Jordnøtt-sol") og Résurrection des fleurs sauvages (1981, "Gjenopplivelsen av de ville blomster"). Han utgav også teaterstykker og korte prosatekster. Khaïr–Eddines holdninger og stil har øvd stor innflytelse på senere marokkansk litteratur.   

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.