Tor med hammeren på Islandsk manuskript
Tor med Mjølner. Illustrasjon i et islandsk manuskript fra det 18. århundret. «SÁM 66» oppbevart av Árni Magnússon Institute på Island.
Árni Magnússon Institute , Iceland.
Torshammer
Torshammere som dette anhenget funnet ved Lom kirke i Oppland, ble ofte brukt i vikingtiden.
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0

Mjølner er hammeren til guden Tor i den norrøne mytologien. Den er Tors viktigste attributt og våpen i hans stadige kamp mot jotnene. Mjølner er smidd av dvergene og har helt spesielle egenskaper. Tor kan gjøre Mjølner så liten eller stor som han ønsker. Når han kaster hammeren, treffer den alltid målet og kommer tilbake til Tors hånd igjen. Æsene, gudene, er avhengige av beskyttelsen Tor og Mjølner gir. Derfor er det en katastrofe for dem når jotnen Trym stjeler Mjølner, og de blir nødt til å skaffe den tilbake.

Faktaboks

Etymologi
‘den som knuser til støv’
Også kjent som
norrønt Mjǫllnir Mjøllner, Mjolne, Mjollne

Som symbol

I vikingtiden ble små anheng formet som Mjølner båret av både kvinner og menn. For utøverne av den norrøne religionen var disse anhengene beskyttere og amuletter. Etter hvert som kristendommen ble mer utbredt i de norrøne områdene, ble torshammerne også en markering av bærerens tro og identitet.

I dag bæres torshammere gjerne av mennesker som har tilknytning til moderne åsatru, både som amulett og som tegn på religiøs tilknytning. Torshammere brukes også ofte av personer som er interessert i norrøn kultur og historie, men som ikke ilegger smykket personlig religiøs symbolikk.

Funksjon

Mjølners hovedfunksjon er som Tors våpen i kampen mot jotner og andre kaoskrefter som Midgardsormen. Imidlertid brukes Mjølner også ved enkelte anledninger til vigsling. I Gylfaginning fortelles det at Tor vigslet Balders likbål med Mjølner. I Trymskvida spiller Mjølner en rolle i vigslingen mellom jotnen Trym og bruden Tor forkledd som Frøya.

I mytene

Tilblivelse

I diktet Skaldskaparmål fortelles myten om hvordan Mjølner ble til. Fortellingen starter med at Loke får den dårlige ideen å klippe av det gyldne håret til Tors hustru, Siv. Tor blir rasende og truer med å knuse alle bein i kroppen til Loke om han ikke bøter for skaden. Derfor utfordrer Loke dvergene Ivalde-sønnene til å lage ett nytt gullhår til Siv. Ivalde-sønnene tar i mot utfordringen og i tillegg til et vakkert gullhår som vokser som vanlig hår, smir de spydet Gungne og skipet Skibladne.

Loke går nå til dvergene Brokk og Sindre, som er brødre, og vedder sitt eget hode på at de ikke kan lage noe like fint. Brødrene tar utfordringen og smir galten Gullinbuste og ringen Draupne. Når de deretter setter i gang med å smi hammeren Mjølner blir Loke redd for at han skal tape veddemålet og dermed sitt eget hode, og prøver å hindre Brokk og Sindre i arbeidet. Loke skaper seg om til en flue og biter Brokk i øyelokkene akkurat når arbeidet er mest kritisk. Resultatet blir at Mjølner får et litt kortere skaft en hammere flest, men det gjør ikke de magiske egenskapene til Mjølner noe dårligere.

Odin, Tor og Frøy er dommere for veddemålet. De synes alle tingene er enestående, men mener at Brokk og Sindre har laget de flotteste tingene, og er vinnere av veddemålet. Nå krever brødrene Lokes hode, men Loke er en luring, og sier at selv om Brokk og Sindre har vunnet hodet hans, så har de ikke rett til å røre halsen og dermed kan ikke brødrene hugge av ham hodet. Rasende over å bli lurt tar brødrene en syl og syr sammen munnen til Loke med en skinnreim i stedet.

Mjølner og ragnarok

Diktene Voluspå og Gylvaginning forteller blant annet om hva som vil skje med Mjølner når ragnarok kommer. Da møter Tor sin erkefiende Midgardsormen. Han knuser ormens hode med Mjølner, men han blir selv drept av ormens gift. Når ragnarok er over og en ny og grønn verden oppstår, finner Tors sønner, Mode og Magne, Mjølner liggende i gresset og de arver den.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007.ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch Peter Andreas, Norrøne gude- og heltesagn 1840–, revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981.
  • Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion : myter, riter, samfunn, 2005, isbn 82-530-2607-2

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Har også sett hammeren omtalt som Mjollne i mange sammenhenger, men det er kanskje en skrivefeil?

svarte Ellen Marie Næss

Hei
Det er flere skrivemåter på Tors hammer og Mjollne er en av dem. Nå er det også lagt til i faktaboksen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg