Mirjam er en kvinne som omtales flere steder i Det gamle testamentet og Tanakh. Mirjam var Moses' og Arons søster, og foreldrene var Amram og Jochevet. I jødisk tradisjon regnes hun som den første kvinnelige profet. Som Moses’ søster omtales hun også i Koranen, men da uten navn (Sure 28,6–12).
Ifølge tradisjonen skal Mirjam ha vært sju år eldre enn Moses, og hun opptrer allerede (uten navn) i fortellingen om hvordan den lille Moses blir reddet fra å bli drept. Farao har gitt folket sitt påbud om at alle israelittiske guttebarn skal kastes i Nilen (2. Mosebok 1, 15–22). For å redde sin lille sønn, legger Moses' mor gutten i en papyruskiste og setter den i sivet ved elvebredden. Faraos datter finner kisten med barnet og synes synd på ham. Mirjam er den som tilbyr faraos datter å skaffe henne en amme til barnet. Faraos datter går med på det, og Mirjams og guttens virkelige mor får i oppdrag å fostre ham opp (2. Mosebok 2, 5–6).
Mirjam fremstilles som en kvinne med mot og lederegenskaper og omtales også som profet (2. Mosebok 15, 20). I 4. Mosebok fremstår Mirjam som en av israelittenes tre ledere under den lange vandringen gjennom ørkenen. Dette gjentas hos profeten Mika 6,4, der Gud selv bekrefter Mirjams betydning. Mirjam dør og blir begavet i Kadesh, på grensen til landet Edom (4. Mosebok 20,1). Hun er en av de få bibelske kvinnene hvis død og gravsted nevnes i bibeltekstene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.