Kina har 55 offisielt anerkjente grupper av minoriteter. Kinas befolkning består offisielt av 56 nasjonaliteter eller etniske grupper, hvor hàn-kinesere utgjør det store flertallet med hele 91–92 prosent av befolkningen. Hàn-kineserne utgjør majoriteten i alle kinesiske provinser og autonome områder med unntak av Tibet og Xinjiang. De 55 minoritetsgruppene er spredd utover alle provinser og autonome områder.
minoriteter i Kina
Definisjoner
Hva som utgjør en etnisk gruppe eller nasjonalitet i Kina er definert i teorier først utviklet under Josef Stalin i Sovjetunionen, og senere videreført i Kina med Mao Zedong og etterfølgende politiske ledere. Stalins teorier tok utgangspunkt i teorien til Lewis Henry Morgan, som senere hadde innflytelse på historieteoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. I følge denne teorien var en nasjonalitet eller etnisk gruppe en historisk konstituert gruppe med et felles språk, territorium, samme økonomi og psykologiske trekk som viser seg i en felles kultur. Dette ble ansett som vitenskapelig objektive kriterier, og de forskjellige etniske gruppenes selvdefinisjon eller selvforståelse var ikke en avgjørende faktor. Dette står i motsetning til de fleste etnisitetsteorier som er anerkjent i dag.
Etter kommunistpartiets overtakelse av makten i Kina i 1949 reiste forskningsteam av etnologer og lingvister ut i Kina for å kartlegge befolkning i henhold til disse kriteriene i årene fra 1953 til 1957. Forskningsteamenes oppgave var å finne ut hvilke befolkningsgrupper som kunne regnes som minoriteter. Anerkjente etniske minoriteter ble lovet visse rettigheter – de viktigste her ble etter hvert fordeler med hensyn til opptak ved universiteter og unntak fra ettbarnspolitikken. Dette førte til at mange grupper søkte anerkjennelse som etnisk minoritet. Resultatet av feltarbeidet var at omkring 400 grupper søkte anerkjennelse opprinnelig, men dette antallet ble redusert til 52 etter gjennomgang av data og sett i forhold til Morgans teorier. Senere ble tre minoritetsgrupper tilføyd, så det samlede antall ble 55 i tillegg til hàn-kineserne. Siden 1965 har dette tallet ikke endret seg, til tross for at flere andre grupper anser seg som egne etniske grupper og har forsøkt å få anerkjennelse som dette.
Klassifiseringen ble brukt til å lage en ny administrativ inndeling av de deler av landet som var befolket av minoriteter; dette resulterte blant annet i Kinas autonome regioner (Tibet, Xinjiang, Guangxi, Ningxia og Indre Mongolia), samt autonome områder på lavere administrativt nivå.
De offisielt anerkjente minoritetene i Kina i dag (rangert etter befolkning)
- zhuang
- hui
- mandsju
- uigur
- miao/hmong
- yi
- tujia
- tibetanere
- mongoler
- dong
- bouyei
- yao
- bai
- koreanere
- hani
- li
- kasakher
- dai
- she
- lisu
- dongxiang
- gelao
- lahu
- wa
- sui
- nakhi
- qiang
- tu
- mulao
- sibe/xibo
- kirgisere
- jingpo
- daur
- salar
- blang
- maonan
- tadsjikere
- pumi
- achang
- nu
- ewenki
- gin/jing
- jino
- de'ang
- bonan
- russere
- yugur
- usbeker
- monba
- oroqen
- derung/dulong
- hezhen
- gaoshan (på Taiwan)
- lhoba
- tatar
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.