Innenfor miljøretten finnes det flere viktige miljørettslige prinsipper, slik som prinsippet om bærekraftig utvikling og føre var-prinsippet. Disse prinsippene kommer til uttrykk i lovgivning, gjennom folkerettslige avtaler som Norge er part i, Grunnloven § 112 og gjennom offentlige dokumenter slik som Stortingsmeldinger.

De miljørettslige prinsippene angir ikke klare løsninger i enkeltsaker, men angir et overordnet mål og viktige hensyn og verdier. De miljørettslige prinsippene har derfor både en funksjon ved å angi mål for rettsutviklingen og ved å tjene som retningslinjer i enkeltsaker. Miljøsaker er ofte komplekse saker, hvor interesser som miljø, økonomi og distriktshensyn kan være motstridende. Det er derfor behov for utforming av regelverk som sikrer fleksibilitet. Dette kan forklare bruken av miljørettslige prinsipper på dette rettsområdet.

Miljørettslige prinsipper er utviklet i samspill mellom internasjonal og nasjonal rett. De miljørettslige prinsippene er ofte først nedfelt i politiske dokumenter slik som internasjonale resolusjoner. For eksempel inneholder Rio erklæringen fra 1992 flere miljørettslige prinsipper, slik som føre var-prinsippet og prinsippet om bærekraftig utvikling. Etterhvert har statene gitt tilslutning til ulike prinsipper ved at de blir tatt inn i rettslig bindende konvensjoner. Her kan for eksempel nevnes Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 samt den regionale avtalen Oslo-Paris (OSPAR) konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav som ble vedtatt i 1992. 

Flere av de miljørettslige prinsippene kommer eksplisitt eller mer implisitt til uttrykk i Grunnloven § 112, som sikrer et grunnlovfestet vern av naturen og miljøet. Dette gjelder for eksempel prinsippet om bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet og føre var-prinsippet. 

De internasjonale konvensjonene og Grunnloven § 112 er fulgt opp i nasjonal rett ved at de miljørettslige prinsipper, blir inkorporert i norsk lovgivning og trekkes inn i rettsanvendelsen. Viktige eksempler her er naturmangfoldloven fra 2009 som har inkorporert prinsipper som føre var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning/økosystemtilnærming. Prinsippet om bærekraftig utvikling er videre tatt inn også i overordnede norske lover slik som Kommuneloven av 1992 og Plan- og bygningsloven av 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.