Jubel på MDGs valgvake i forbindelse med kommune- og fylkesvalget 2019.
Jubel på MDGs valgvake i forbindelse med kommune- og fylkesvalget 2019. . Av /NTB. Begrenset gjenbruk

Miljøpartiet De Grønne

Logo
Logo
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Une Bastholm ble valgt til MDG-leder i 2020 og trakk seg i 2022.
/NTB.

Artikkelstart

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et norsk politisk parti. MDG ble formelt stiftet i 1988, men stilte til valg også i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1987, da partiet fikk én fylkestingsrepresentant i Akershus.

Faktaboks

Også kjent som

MDG

I likhet med andre grønne partier hadde MDG inntil våren 2020 ingen partileder, men fra 1995 var partiet frontet av to nasjonale talspersoner, én kvinne og én mann. Gjennom en uravstemning i oktober 2018 ble det med drøyt 61 prosent av stemmene bestemt at MDG fra 2020 skulle forlate ordningen med to talspersoner til fordel for en modell med én partileder og én nestleder, slik praksis er i de øvrige partiene. Det ble i 2020 likevel valgt to nestledere.

Arild Hermstad ble valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte 26 november 2022, etter at Une Aina Bastholm overraskende trakk seg fra vervet i august samme år av hensyn til familien. Bastholm ble valgt til partileder i 2020. Hermstad ble valgt etter en jevn avstemning med bare én stemmes overvekt over utfordreren Kristoffer Robin Haug. Stortingsrepresentant Lan Marie Berg ble valgt til ny nestleder med akklamasjon etter at Hermstad rykket opp som ny leder. Partisekretær i MDG er Torkil Vederhus.

Partiets ungdomsorganisasjon Grønn Ungdom ble stiftet i 1996, og har Ulrikke Torgersen og Tobias Stokkeland som nasjonale talspersoner siden 2021.

Formål og ideologi

I MDGs prinsipprogram fra 2013 heter det at «partiets mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet».

Partiet kan plasseres innenfor en større europeisk partifamilie av grønne partier. Denne partifamilien preges av økologisk tenkning, feminisme, pasifisme, grasrotdemokrati og kulturelt mangfold. Som grønt parti prioriterer MDG vern av naturen fremfor videre økonomisk vekst. Det er skeptisk til militær maktbruk og opptatt av å fremme et samfunn preget av mer likestilling mellom kjønnene. Beslutningsmyndighet skal plasseres hos lokalsamfunnene og partiet er positivt til innvandring.

MDG presenterte seg lenge som et parti som er uavhengig av regjeringsalternativene, og som signaliserte at det kunne samarbeide med alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Høsten 2020 vedtok landsstyret imidlertid et linjeskifte som innebar at MDG ønsket en rødgrønn regjering etter stortingsvalget i 2021. Partiet foretrakk et samarbeid med fortrinnsvis Arbeiderpartiet og SV, men signaliserte ikke noe ønske om selv å delta i en slik regjering.

Hovedsaker og praktisk politikk

MDGs hovedsaker i valgkampene både i 2013 og 2017 var at «vi trenger et samfunn med større fokus på livskvalitet, klimasmart samferdsel og at vi må forberede en omstilling til en mer bærekraftig og fornybar økonomi».

På partilandsmøtet i 2021 vedtok MDG en rekke programposter som vil skape store endringer i det norske samfunnet hvis de får gjennomslag i Stortinget. Partiet vil redusere klimautslippene med 95 prosent innen 2035, blant annet ved å utfase petroleumsvirksomheten innen den tid. Miljøpartiet De Grønne vil også stanse salget av nye fossile personbiler innen 2023, og sier nei til å bygge ut nye motorveier. MDG vil redusere biltrafikken i og rundt de store byene med en tredjedel innen 2030. Partiet vil dessuten øke bompengene betydelig i storbyene, og forby bygging av bilbaserte kjøpesentre. Partiet går også imot å tillate utvidelse av eksisterende kjøpesentre. MDG vil fullføre byggingen av Nordlandsbanen nordover. MDG har også som langsiktig mål å halvere kjøttforbruket i Norge. Partiet ønsker videre å innføre strengere regulering av hyttebygging, blant annet ved at det settes en maksgrense på hyttestørrelsen. MDG vil også avvikle kommersiell hvalfangst.

Oppslutning

Lan Marie Nguyen Berg på skolestreik for klima
Stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg på skolestreik for klima på Eidsvolls plass i mars 2022.
Lan Marie Nguyen Berg på skolestreik for klima
Av /NTB.

Meningsmålinger viser at MDG har særlig stor oppslutning blant personer under 30 år. Partiet har nesten like stor oppslutning blant menn som blant kvinner. Geografisk er støtten spredt utover alle landets regioner, dog med en liten overrepresentasjon i Oslo.

MDG ble i valgkampen 2021 lenge spådd som en av vinnerne ved stortingsvalget i september samme år. Ifølge valganalytikere og meningsmålinger ville partiet få et nasjonalt gjennombrudd med representanter fra flere valgdistrikter, ettersom klimaspørsmålet sto høyt på den politiske dagsorden. Valgresultatet ble ikke i samsvar med forventningene i partiet, selv om Miljøpartiet De Grønne med tre representanter aldri tidligere hadde vært så godt representert i Stortinget. Med drøyt 116 000 stemmer og en oppslutning på 3,9 prosent nådde partiet ikke over sperregrensen og fikk dermed ingen av utjevningsmandatene. Resultatet var 0,7 prosentpoeng bedre enn i 2017 da partiet fikk innvalgt én representant.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 fikk MDG en økt oppslutning som ved siden av Senterpartiet plasserte det som valgets vinner. Miljøpartiet De Grønne fikk 6,8 prosent ved kommunestyrevalget (fram 2,5 prosentpoeng i forhold til 2015-valget) og 7,6 prosent ved fylkestingsvalget (fram 2,5 prosentpoeng). MDG oppnådde over 182 000 stemmer ved fylkestingsvalget. Partiet hadde spesielt i storbyene markant fremgang. I Oslo oppnådde det 15,2 prosent, i Trondheim 10,3 prosent og i Bergen 9,9 prosent av stemmene ved kommunestyrevalget. MDG fikk tre byråder i Oslo og to i Bergen.

Historikk

Opphav og partiets første to tiår

Tanken om å starte et eget miljøparti dukket opp i 1985, da Ove Braaten i en artikkel i bladet «Folkevett» tok til orde for å omdanne Fremtiden i våre hender til parti. Miljøpartiet De Grønne ble imidlertid stiftet først i 1988. Braaten ble valgt til partiets første leder.

Oppslutningen om MDG i partiets første periode var ganske beskjeden – både i stortings- og lokalvalg. I sitt første stortingsvalg i 1989 fikk partiet litt over 10 000 stemmer (0,4 prosent).

En av hovedårsakene til at MDG ikke fikk like stor oppslutning som sitt svenske søsterparti, Miljöpartiet de gröna, var at både Sosialistisk Venstreparti og Venstre hadde etablert seg som miljøpartier før MDG kom på banen. Det politiske rommet for et nytt miljøparti i Norge var dermed begrenset.

Fra etableringsåret og frem til og med lokalvalget i 2007 fikk partiet mellom 0,1 og 0,3 prosents oppslutning ved stortings- og kommunevalgene. Partiet gjorde det alltid litt sterkere i kommunestyre- og fylkestingsvalg enn i stortingsvalg, men fikk aldri valgt inn flere enn åtte representanter (kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995).

I 2007 gjorde partiet det best i Vest-Agder og Sør-Trøndelag, hvor det fikk henholdsvis 1,7 og 1,2 prosent av stemmene. Det var imidlertid ikke nok til å få mandat i fylkestingene. På kommunalt nivå derimot ble partiet representert i kommunestyrene i Halden, Nesodden, Trondheim (2), Kristiansand og Stjørdal.

Ved stortingsvalget i 2009 økte partiets oppslutning til 0,3 prosent på landsbasis. Best gjorde partiet det i de folkerike fylkene Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland og Akershus, men sammenlignet med de andre små partiene var MDGs oppslutning relativt lik over hele landet.

Etter 2010

Rasmus Hansson og Hilde Opoku velges til talspersoner på landsmøtet i 2014. Hansson var MDGs første stortingsrepresentant. Foto: Øyvind Aukrust, MDG. Tilgjengelig under CC BY-SA 2.0.
.
Lisens: fri
Per Espen Stoknes
Psykolog, forfatter og BI-forsker Per Espen Stoknes representerte MDG på Stortinget som vara for Une Aina Bastholm under sistnevntes barselpermisjon i 2018.
Av /MDG.
Lisens: CC BY SA 2.0

Det er i årene etter 2010 at MDG er blitt et mellomstort parti som har skaffet seg innflytelse og posisjoner i et stort antall kommunestyrer. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble på mange måter et gjennombrudd for Miljøpartiet De Grønne. Partiet gikk inn i valgkampen med lister i 57 kommuner, en vekst fra 15 i 2007. Det fikk nesten 22 000 stemmer (0,9 prosent) i kommunevalget og nesten 29 000 stemmer (1,3 prosent) i fylkestingsvalget. Antall kommunestyrerepresentanter ble tredoblet fra 6 til 18, og partiet ble representert i fylkestinget i Hordaland og i Oslo bystyre.

Ved lokalvalgene i 2015 fikk MDG ytterligere fremgang. Partiet fikk både ved kommunestyre- og fylkestingsvalget en oppslutning som var nesten på linje med de konkurrerende miljøpartiene Venstre og SV. Miljøpartiet De Grønne fikk over 101 000 stemmer ved kommunestyrevalget (4,2 prosent) og over 110 000 stemmer ved fylkestingsvalget (5,0 prosent). MDG fikk innvalgt totalt 36 representanter i de 19 fylkestingene og 231 representanter i 162 kommunestyrer. Partiet dannet nytt byråd i Oslo sammen med Arbeiderpartiet og SV, og fikk to byråder. Hanna E. Marcussen fikk ansvar for byutvikling og Lan Marie Nguyen Berg for samferdsel. Den ene av partiets daværende talspersoner, Hilde Opoku, ble i et samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet valgt til varaordfører i Trondheim.

Også ved stortingsvalgene gjorde Miljøpartiet De Grønne seg merkbart gjeldende etter 2010. Ved valget i september 2013 ble partiet for første gang representert på Stortinget ved Rasmus Hansson fra Oslo. MDG oppnådde 2,8 prosent av stemmene på landsbasis. Rundt 79 000 velgere stemte på partiet.

Ved stortingsvalget i 2017 fikk partiet 3,2 prosent oppslutning og cirka 95 000 stemmer på landsbasis. Den beskjedne fremgangen på 0,4 prosentpoeng fra 2013 sto i sterk kontrast til flere meningsmålinger i valgkampen som varslet atskillig større fremgang og mulighet for mandater i flere fylker. Partiet fikk én representant på Stortinget, som i 2013. Den ene av MDGs talspersoner, Une Aina Bastholm, ble innvalgt på Oslo-listen med om lag 22 000 stemmer.

Talspersoner

Periode Talspersoner
1989–1991 Ove Braaten (partileder)
1991–1992 Olav Benestad (partileder)
1993–1994 Jan Bojer Vindheim (partileder)
1995–1997 Ane Aadland og Arne Gravanes
1998–1999 Birte Simonsen og Brynmor Evans
1999 –2000 Lisa Fröyland og Gunter Scholz
2000–2001 Lisa Fröyland og Tove Funderud Johansen
2002–2004 Birte Simonsen og Jan Bojer Vindheim
2004–2005 Trude Malthe Thomassen og Brynmor Evans
2005–2006 Trude Malthe Thomassen og Gaute Busch
2006–2007 Trude Malthe Thomassen og Mats Indrefjord Høllesli
2007–2008 Birte Simonsen og Jan Bojer Vindheim
2008–2011 Hanna E. Marcussen og Sondre Båtstrand
2011–2014 Hanna E. Marcussen og Harald August Nissen
2014–2016 Hilde Opoku og Rasmus Hansson
2016–2018 Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson
2018–2020 Une Aina Bastholm og Arild Hermstad

Partileder

2020–2022 Une Aina Bastholm

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg