Mikhail Zosjtsjenko

Faktaboks

Mikhail Zosjtsjenko

Mikhail Mikhajlovitsj Zosjtsjenko

Uttale
zˈosjtsjenko
Født
9. august 1895, St. Petersburg
Død
22. juli 1958, Leningrad
Ifølge den julianske kalender, som ble brukt i Russland fram til kalenderreformen i 1918, ble han født 28. juli.

Artikkelstart

Mikhail Zosjtsjenko var en russisk prosaforfatter, særlig kjent for sin satiriske fortellinger.

Zosjtsjenko studerte juss da studiene ble avbrutt av første verdenkrigs utbrudd, der han meldte seg som frivillig i 1915. På grunn av en krigsskade ble han dimittert i 1917 og slo seg ned i Petrograd, før han igjen kjempet for de røde under borgerkrigen.

Etter krigen fristet Zosjtsjenko en usedvanlig mangfoldig karriere der han var innom yrker som politi, dyreoppdretter, kontorist og skomaker. I 1921 sluttet han seg til den litterære gruppen Serapionbrødrene, der blant andre Venjamin Kaverin, Lev Lunts og Viktor Sjklovskij var medlemmer. Fra 1922 og frem til 1946 utga han en rekke noveller og fortellinger som gir humoristisk-satiriske skildringer av foreteelser i sovjetisk hverdagsliv. Zosjtsjenko er kjent for sin utstrakte bruk av skaz-grepet som fortellerform, der fortelleren preger historien med sin spesielle, gjerne muntlige, språkstil.

Zosjtsjenko var uhyre populær blant leserne, men fikk etter hvert problemer med myndighetene. I partiresolusjonen om litteratur fra 1946 ble han stemplet som «litteraturens avskum» og «fremmed for sovjetlitteraturen» og ekskludert fra forfatterforeningen. Etter Stalins død ble han rehabilitert med Utvalgte fortellinger og noveller (Izbrannyje rasskazy i povesti, 1956). Før perestrojka ble det utgitt flere samlinger, men alltid med utelatelse av de mest brennbare ting i hans store produksjon. I 2008 kom den hittil mest fullstendige verkutgaven med syv bind.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg