Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov, russisk vitenskapsmann og forfatter; utdannet i Moskva og Tyskland, fra 1745 professor i kjemi i St. Petersburg. Hans mange avhandlinger fra nær sagt alle naturvitenskapelige felter rommer teorier og ideer som var langt forut for sin tid. I 1755 ble universitetet i Moskva grunnlagt etter hans initiativ.

Innenfor russisk litteraturhistorie er han særlig kjent for sin stilistiske normering av forholdet mellom kirkeslavisk og russisk talespråk, som han regulerte etter forbilde av antikkens lære om de tre stilarter (Forord om nytten av kirkelige bøker, 1757), for sin reform av russisk versifikasjon, og for sine egne dikt. Det syllabotoniske versifikasjonssystem slik Lomonosov definerte det, gjelder fremdeles for russisk versdiktning. Som dikter huskes han særlig for sine oder skrevet til de russiske herskernes ære og forherligelse. I sin odediktning overførte han barokkens herskerkult og glorifikasjonsretorikk til russisk. På denne måten la han grunnlaget for en litterær russisk statsstil som har sin parallell i Rastrellis russiske barokkarkitektur.

Som naturvitenskapsmann var Lomonosov fylt av religiøs beundring for Guds skaperverk, en følelse han bl.a. har gitt uttrykk for i sin Aftenmeditasjon over Guds storhet og i den tilsvarende Morgenmeditasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.