Mikhail Saltykov

Faktaboks

Mikhail Saltykov
Mikhail Jevgrafovitsj Saltykov, pseudonym N. Sjtsjedrin
Uttale
saltykˈov
Født
15. januar 1826, Spas-Ugol, Tver
Død
28. april 1889, St. Petersburg

Mikhail Saltykov var en russisk forfatter og en av 1800-tallets skarpeste satirikere.

Saltykov (som skrev under pseudonymet Sjtsjedrin) viste tidlig litterære evner og interesser og besøkte som ung det berømte lyceet i Tsarskoje selo ved St. Petersburg. Han gikk inn i statstjenesten i 1844 og fikk trykket sine første dikt i årene 1844 og 1845. Mot slutten av 1840-årene begynte han å publisere korte prosastykker og ble i 1848–55 forvist til Vjatka (nå Kirov) for sin litterære virksomhet, men uten å miste sin stilling som embetsmann. Etter Nikolaj 1s død i 1855 kunne han flytte tilbake til St. Petersburg og var blant annet delaktig i forberedelsene av reformen av livegenskapet i 1861.

I skarpt satiriske verker er Saltykov russisk litteraturs mest uforsonlige refser av det embetsmannsbyråkratiet han selv tilhørte, og hvis tendens til umenneskeliggjøring og abstrakt regelverk han gjennomskuet like grundig som han gjennomskuet byråkratenes psykologi.

Fra 1868 var han (til 1879 sammen med Nikolaj Nekrasov) redaktør av det radikale tidsskriftet Fedrelandske annaler (Otetsjestvennye zapiski), inntil det ble forbudt 1884.

Utvalgte utgivelser

Av hans store produksjon kan nevnes:

  • En bys historie (Istorija odnogo goroda, 1869–70)
  • Satiriske eventyr (Satiritsjeskije skazki, 1880–85)
  • Fra det gamle Posjekhonija (Posjekhonskaja starina, 1887–89)
  • Herskapet Golovljov (Gospoda Golovjovy, 1876–80)

Sistnevnte er en grotesk skildring av en godseierfamilies forfall, og regnes som Saltykovs hovedverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg