Mikhail Saltykov

Mikhail Saltykov var en russisk forfatter og en av 1800-tallets skarpeste satirikere.

Saltykov (som skrev under pseudonymet Sjtsjedrin) viste tidlig litterære evner og interesser og besøkte som ung det berømte lyceet i Tsarskoje selo ved St. Petersburg. Han gikk inn i statstjenesten i 1844 og fikk trykket sine første dikt i årene 1844 og 1845. Mot slutten av 1840-årene begynte han å publisere korte prosastykker og ble i 1848–55 forvist til Vjatka (nå Kirov) for sin litterære virksomhet, men uten å miste sin stilling som embetsmann. Etter Nikolaj 1s død i 1855 kunne han flytte tilbake til St. Petersburg og var blant annet delaktig i forberedelsene av reformen av livegenskapet i 1861.

I skarpt satiriske verker er Saltykov russisk litteraturs mest uforsonlige refser av det embetsmannsbyråkratiet han selv tilhørte, og hvis tendens til umenneskeliggjøring og abstrakt regelverk han gjennomskuet like grundig som han gjennomskuet byråkratenes psykologi.

Fra 1868 var han (til 1879 sammen med Nikolaj Nekrasov) redaktør av det radikale tidsskriftet Fedrelandske annaler (Otetsjestvennye zapiski), inntil det ble forbudt 1884.