Mikhail Bakunin

SCODE. begrenset

Mikhail Aleksandrovitsj Bakunin, russisk revolusjonær; den fremste forkjemper for anarkismen på 1800-tallet. Etter en kort militær karriere gikk han ut av tjenesten, ble hegelianer og reiste i eksil til Tyskland. Her begynte han en hektisk publisistvirksomhet, og deltok i de revolusjonære oppstandene i en rekke land omkring 1848; ved to anledninger dømt til døden, uten at dommen ble eksekvert. 1851 ble han utlevert til Russland, satt i festningsarrest i seks år, for så å bli forvist til Sibir. Han klarte å rømme og kom 1861 til London, hvor han traff Karl Marx, som han også hadde møtt tidligere. Han gikk 1868 inn i Internasjonalen (den første) som ble ledet av Marx, men de to ble snart dypt uenige, og Bakunin utarbeidet sitt eget anarkistiske program. 1872 ble han utstøtt av Internasjonalen, og konflikten med Marx kom til å splitte den revolusjonære bevegelse i mange år.

Bakunin var en meget produktiv skribent. Hans mest kjente verk er Dieu et l'État (1871, norsk overs. Gud og staten). Han så staten som et onde og ville avskaffe denne og privat eiendomsrett ved revolusjon, der de undertrykte proletarene i byene og på landet skulle styrte det gamle samfunn under ledelse av en revolusjonær elite. Her skilte han seg ut fra Marx, som ønsket å skape en massebevegelse bygd på en moderne industriarbeiderklasse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.