Mikhail Frunze var en framstående politisk og militær leder under den russiske revolusjon i 1917 og under borgerkrigen som fulgte. Frunze sluttet seg tidlig til Lenin og bolsjevikene og spilte en viktig rolle som streikeleder under den første russiske revolusjon i 1905. Etter revolusjonen ble han arrestert og dømt til døden, men dødsstraffen ble senere omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Etter ti år som fange i Sibir, klarte han å flykte.
Frunze er først og fremst kjent som en militær leder som spilte en stor rolle under den russiske borgerkrigen i 1918–1920, da han blant annet ledet de røde i avgjørende slag mot hvite styrker under admiral Aleksandr Koltsjak i 1919 og Pjotr Wrangel i 1920. I 1921 ble han valgt som medlem av Sentralkomiteen i det russiske kommunistpartiet og i 1924 ble han kandidatmedlem av Politbyrået. I januar 1925 etterfulgte han Lev Trotskij som folkekommissær for hær og marine og ble samtidig formann i Det revolusjonære militærråd og dermed øverstkommanderende for de sovjetiske stridskreftene.
Frunze døde under en sykehusoperasjon i oktober 1925.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.