Mikael innledet sin regjeringstid med gjenerobringen av Konstantinopel. Byen var siden 1204 styrt av vestlige, latinske frankiske herskere, og det bysantinske riket var forfalt til semi-autonome småstater i Lilleasia og på det vestlige Balkan, kjent som etterfølgerstatene. Den 15. august 1261 gjenerobret cæsaren Alexios Strategopoulos byen og drev den latinske keiseren Baldvin 2 på flukt. Den 15. august 1261 ble Mikael kronet i Hagia Sofia.
I de påfølgende årene førte Mikael en aggressiv gjenerobrings-kampanje av tidligere bysantinske besittelser i Egeerhavet og på Balkan. Fra 1261 til 1314 var riket i nesten sammenhengende krig med vekslende vestlige riker. Sammen med genovesiske allierte og store leiehærer vant Mikael etter hvert fram. Han fikk sluttet fred med venetianerene med hjelp fra pave Urban 4.
Under hensikten av å avverge angrep vestfra inngikk Mikael den 7. juni 1274 'Kirkeunionen i Lyon' med pavekirken, proklamert i Konstantinopel i juni 1275. Dette stanset foreløpig krigsplanene til Karl av Anjou, Staufer-kongen av Napoli. På hjemmefronten skapte dette avstand til deler av det ortodokse samfunnet som var fiendtlige overfor latinerne, spesielt etter korstogets erobring av Konstantinopel i 1204. Resultatet ble en splittelse i det bysantinske samfunnet. Mikael fengslet sågar medlemmer av egen familie som motsatte seg hans pragmatiske, religiøse og politiske målsetninger.
Pavekirken var også skeptisk til hans lojalitet, og Mikael ble ekskommunisert av pave Martin 4 i april 1281. Avgjørelsen åpnet for at Karl av Anjou kunne erklære krig. Hans hær ble stanset i slaget ved Berat. Mikael støttet derpå et opprør mot Karl i Palermo i 1282, kjent som den Sicilianske Vesper. Opprøret, kombinert med det allierte Aragons okkupasjon av øya, tvang Karl til å gi opp sine erobringsplaner.
Presset vestfra tvang også Mikael til å svekke besetningen langs grensen i øst, noe som ledet til utstrakt infiltrering av tyrkiske bander, og ett sammenbrudd av grensen, allerede før hans død.
Ved Mikaels død ble levningene først stedt til hvile i Nea Mone-klosteret ved Rhaidestos i Thrakia i 1282, men de ble flyttet til Soter-klosteret i Selymbria i 1285.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.