Mihály Babits, ungarsk forfatter; virksom både som lyriker, essayist, romanforfatter og oversetter, satte sitt preg på det litterære liv i Ungarn, ikke minst som utgiver av tidsskriftet Nyugat (Vesten). Babits var tilhenger av en ikke-politiserende litteratur i den grad at han ofte ble beskyldt for å være en l'art pour l'art-kunstner. Men han gav også uttrykk for det som rørte seg i tiden, ikke minst ved å skildre følelser som indre uro og smertelig ensomhet, og ved å heve sin stemme mot krigen i et av sine mektigste dikt, Før påske (1916), eller i sine siste dikt, skrevet i skyggen av fascismen og en ny krig.

Babits' inngående kjennskap til verdenslitteraturen kom til uttrykk i det store verket Den europeiske litteraturs historie (tysk utg. 1949) og i oversettelser av bl.a. greske tragedier, Dantes Den guddommelige komedie, Shakespeares verker og samtidens vesteuropeiske lyrikk. Han skapte også betydelige prosaverker som Korthuset (1923) og Dødens sønner (1927). Norske gjendiktninger finnes i Moderne ungarsk lyrikk (1975).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.