Mihály Babits, ungarsk forfatter; virksom både som lyriker, essayist, romanforfatter og oversetter, satte sitt preg på det litterære liv i Ungarn, ikke minst som utgiver av tidsskriftet Nyugat (Vesten). Babits var tilhenger av en ikke-politiserende litteratur i den grad at han ofte ble beskyldt for å være en l'art pour l'art-kunstner. Men han gav også uttrykk for det som rørte seg i tiden, ikke minst ved å skildre følelser som indre uro og smertelig ensomhet, og ved å heve sin stemme mot krigen i et av sine mektigste dikt, Før påske (1916), eller i sine siste dikt, skrevet i skyggen av fascismen og en ny krig.

Babits' inngående kjennskap til verdenslitteraturen kom til uttrykk i det store verket Den europeiske litteraturs historie (tysk utg. 1949) og i oversettelser av bl.a. greske tragedier, Dantes Den guddommelige komedie, Shakespeares verker og samtidens vesteuropeiske lyrikk. Han skapte også betydelige prosaverker som Korthuset (1923) og Dødens sønner (1927). Norske gjendiktninger finnes i Moderne ungarsk lyrikk (1975).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.