Babits var virksom både som lyriker, essayist, romanforfatter og oversetter og satte sitt preg på det litterære liv i Ungarn, ikke minst som utgiver av tidsskriftet Nyugat (Vesten). Han var tilhenger av en ikke-politiserende litteratur i den grad at han ofte ble beskyldt for å være en l'art pour l'art-kunstner. Men han gav også uttrykk for det som rørte seg i tiden, ikke minst ved å skildre følelser som indre uro og smertelig ensomhet, og ved å heve sin stemme mot krigen i et av sine mektigste dikt, Før påske (1916), eller i sine siste dikt, skrevet i skyggen av fascismen og en ny krig.
Babits' inngående kjennskap til verdenslitteraturen kom til uttrykk i det store verket Den europeiske litteraturs historie (tysk utgave 1949) og i oversettelser av blant annet greske tragedier, Dante Aligheris Den guddommelige komedie, William Shakespeares verker og samtidens vesteuropeiske lyrikk. Han skapte også betydelige prosaverker som Korthuset (1923) og Dødens sønner (1927). Norske gjendiktninger finnes i Moderne ungarsk lyrikk (1975).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.