Miguel Delibes, spansk romanforfatter, vant Nadal-prisen med La sombra del ciprés es alargada (1948), en pessimistisk roman med døden som motiv. Han tar opp motsetningen mellom by og land i den lyriske barndomsskildringen El camino (1950). Las ratas (1962) behandler konflikten mellom individ og samfunn.

Senere ble Delibes' romaner mer psykologiske og eksperimentelle i formen. Cinco horas con Mario (1966, norsk overs. Fem timer med Mario, 2006) er en kvinnes enetale til sin avdøde mann og behandler ekteskapets problemer. I den symbolske Parábola del náufrago (1969) sammenlignes det moderne industrisamfunn med en storbedrift som styres av en eneveldig direktør. La guerra de nuestros antepasados (1975) er skrevet som en straffanges bekjennelser, og inneholder et angrep på konkurransementaliteten og dens følger. I El disputado voto del senõr Cayo (1978) og Los santos inocentes (1981) behandler Delibes igjen motsetningen, preget av hat og vold, mellom by og land. Denne romanen ble filmatisert 1984. 1983 utkom romanen El tesoro, 1987 Madera de héroe, 1991 Señora de rojo sobre fondo gris, Diario de un jubilado (1995) og 1998 El hereje.

Et utvalg noveller utkom 1970 under tittelen La mortaja, essaysamlingen La caza de la perdiz roja en España kom 1988 og 1996 He dicho, og 1989 fortellingene Mi vida al aire libre.

Delibes har fått mange litterære priser, bl.a. Premio Cervantes (1993).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.