Midsund - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
94 km²
Innbyggertall
2 019 (2019)
Administrasjonssenter
Midsund
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
midsunding, midsundværing
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1545 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Opstadhornet (737 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Midsund var en kommune i Møre og Romsdal fylke. Den ble slått sammen med Moldekommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Midsund kommune ble opprettet i 1964 ved en sammenslåing av tidligere Sør-Aukra kommune og øyene fra tidligere Vatne kommune (Dryna, vestre del av Midøya og noen mindre, ubebodde øyer).

Natur

Midsund består av ei gruppe øyer ytterst i Romsdalsfjorden vest for Molde. De fem største har bosetning:

Berggrunnen består overveiende av gneis opprinnelig av grunnfjellsalder, men sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), noe som har gitt berggrunnen en strøkretning vestsørvest-østnordøst. Forekomster av dypbergarten eklogitt på Otrøya.

Øyene er berglendte med flere topper over 600 meter over havet, høyest er Oppstadhornet (737 meter over havet) på Otrøya. Strandflaten er velutviklet nordvest på Otrøya, stedvis også langs sundet mellom Otrøya og Midøya, på Magerøya og lengst vest på Midøya. Her finnes en del myrstrekninger og det meste av dyrkingsjorda i kommunen. For øvrig er strandflaten nokså beskjeden, til dels mangler den helt.

Bosetning

Bare de fem største øyene i kommunene har fast bosetting. Folk bor for det meste på strandflaten og særlig langs Midsundet mellom Otrøya og Midøya med tettstedet Midsund, likeledes rundt Rakvåg nordvest på Otrøya. Det er ellers bosetning langs sørkysten av Otrøya og ved Ræstad på nordkysten og vest på Midøya.

I 2015 bodde 78 prosent av folket på Otrøya, 20 prosent på Midøya og i alt to prosent på de øvrige øyene. I 2014 bodde 27 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet.

Befolkningen vokste i Midsund (basert på 1964-grensene) fra krigens slutt frem til omkring 1960. Deretter fulgte en periode på nesten 50 år med stort sett nedgang i folketallet. I tiårsperioden 2010–2019 økte folketallet med 3,4 prosent. Til sammenligning var det 6,4 prosent vekst i folketallet i fylket som helhet.

Næringsliv

Primærnæringene omfattet i 2014 hele 16 prosent av arbeidsplassene i Midsund; av fylkets kommuner hadde bare Smøla, Norddal og Halsa større andel i disse næringene.

Sammen med Fræna var Midsund den viktigste fiskerikommunen i Romsdal, og fiskeflåten hjemmehørende i kommunen hentet hjem fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi av 102,2 millioner kroner (2013), i vesentlig grad fangster tatt i fjerne farvann. Bare en svært liten del av dette ble ilandført i hjemkommunen, i 2013 til en førstehåndsverdi av 10,6 millioner kroner. Det drives ellers adskillig fiskeoppdrett i kommunen. Jordbruket er stort sett basert på husdyrhold, i det alt vesentlige storfe og sau.

I 2014 hadde industrien 16 prosent av kommunens arbeidsplasser, og den er i stor grad knyttet til fiske og fiskeoppdrett.

25 prosent av de yrkesaktive bosatt i Midsund arbeidet utenfor kommunen (2015), hvorav halvparten i i Molde.

Samferdsel

Fylkesveg 668 er hovedforbindelsen gjennom Midsund og følger nordsiden av Midøya og Otrøya. De tre største øyene er forbundet med bruer. Det går ferger mot nordøst ved fergesambandet Solholmen–Mordalsvågen og sørover med fergesambandet Drynaholmen-Brattvåg.

Det er også fergeforbindelse fra Drynaholmen til øyene Fjørtofta og Harøya, og hurtigbåtforbindelse mellom Drynaholmen, Brattvåg, Fjørtofta og Harøya.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Midsund hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i Romsdal regionråd.

Midsund kommune tilsvarte soknet Midsund i Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke. Otrøy kyrkje er en langkirke i tre, bygd i 1878 i gotisk stil og påbygd i 1968.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Midsund til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Midsund

For statistiske formål var Midsund kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen elleve grunnkretser: Søre Midøy, Nordre Midøy,Midsund ytre, Ugelvik, Nerland, Raknes, Rakvåg, Ræstad, Nord-Heggdal m/Tutra, Sør-Heggdal og Midsund indre.

Historikk og kultur

Funn av gravrøyser og boplasser blant annet på Magerøya og på Midøya (Hamneset) vitner om tidlig bosetning på øyene. På Bjørnerem på Midøya finnes flere hellere. Helleristninger ved Reitaneset (Nord-Heggdal) sørøst på Otrøya.

På øya Tautra finnes et særegent kulturlandskap med bautaer og gravhauger. Området er foreslått vernet.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987. Det hadde to sølv trekanter, den nedre nedvendt, mot en blå bakgrunn; dette viser de to største øyene og sundet imellom.

Navnet er opprinnelig gårdsnavn på Otrøya, første ledd er øynavnet Midøya, norrønt Miðja, ‘midtøya’, og andre ledd -sund som refererer til sundet mellom Midøya og Otrøya, de to største øyene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Julnes, Johan: Midsund : gard og slekt, 2001-2006, 3 bind, isbn 82-7955-035-6, Finn boken
  • Opstad, Kristian, red.: Bygdeboka, 1983-84, 2 bind, isbn 82-90454-05-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg