Faktaboks

Uttale
kənˈetikət
Connecticut

Connecticut

Av /Store norske leksikon ※.

Connecticut, forkortet CT og Conn., er en delstat i New England i USA, som grenser mot New York i vest, Massachusetts i nord, Rhode Island i øst og mot Long Island Sound i sør.

Connecticut har et totalt areal på cirka 14 350 km2 (den tredje minste staten etter areal), og har 3 605 944 innbyggere (US Census, 2020). Connecticut ble opptatt som den femte staten i USA 9. januar 1788. Hovedstaden er Hartford, og den største byen er Bridgeport. Statens høyeste punkt ligger i sørsiden av Mount Frissell inn mot grensen til Massachusetts (725 moh.) og gjennomsnittshøyden er 150 moh.

Navnet Connecticut er av algonkinsk quinnehtukqut, 'ved den lange tidevannselven'. Delstaten omtales også som Constitution State eller Nutmeg State.

Natur og klima

Connecticut dekker den sørlige del av høylandet i New England. Den vestlige og østlige del består av høydedrag, som helt i nordvest når opp i 700 moh. (Berkshire Hills). Den midtre del domineres av Connecticut River, som danner en bred, lavtliggende og fruktbar dal.

Connecticut har et moderat fuktig, kontinentalt klima, med variasjon mellom sørlige- og nordlige deler av staten. Området er kjent for raskt skiftende værtyper påvirket av sin plassering langs kysten av det amerikanske kontinentet. Ekstremvær med tornadoer kan forekomme. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren ligger mellom 21 og 24 grader celsius. Om vinteren er gjennomsnittstemperaturen -3 grader celsius.

Befolkning

Byen Stamford ligger i Connecticut, men er en del av storbyregionen New York. Long Island i det fjerne.
.
Lisens: CC BY 2.0

Befolkningstilveksten var i perioden 1970–1980 2,5 prosent, hvilket var vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. I tiåret 1980–90 økte den med 5,8 prosent, i 1990–2000 med 3,3 prosent, i 2000-2010 med 4,9 prosent og i 2010-2020 var veksten 0,89 prosent. 65,9 prosent av innbyggerne regnes som hvite – hvorav mange er etterkommere av britiske, italienske, tyske og polske innvandrere – 12,2 prosent svarte og 16,9 prosent hispanic. 0,6 prosent av befolkningen i Connecticut hører til en amerikansk urfolksgruppe (US Census, 2020).

Delstaten hører til de tettest befolkede i USA. Flesteparten bor ved kysten og langs Connecticut River. Cirka 90 prosent bor i byer. De største byene er Bridgeport med 148 654 innbyggere, New Haven med 134 023 innbyggere, Stamford med 135 470 innbyggere og hovedstaden Hartford med 121 054 innbyggere (US Census, 2020). Hele den sørvestre delen av delstaten (Fairfield County), inkludert byene Bridgeport, Stamford, Norwalk og Greenwich, er sterkt orientert mot New York City og danner et sammenhengende forstadsområde.

Connecticut sender to senatorer og fem representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Næringsliv

Jordbruket spiller en liten rolle i økonomien, og antall bruk har gått sterkt tilbake. Meieriprodukter har fortsatt stor betydning, ellers dyrkes grønnsaker for lokalt forbruk. Langs Connecticut River dyrkes også litt tobakk.

Industrien sysselsetter cirka 1/4 av de yrkesaktive. Viktige produkter er jetmotorer, symaskiner, ur, kulelagere, metallvarer og elektrisk utstyr. Delstaten er ellers velkjent for sin våpenindustri, med produksjon av ubåter, helikoptre og geværer. Mange store amerikanske forsikringsselskaper har sine hovedkontorer i delstaten, og Hartford kalles gjerne «The Insurance City».

Blant institusjoner for høyere utdannelse merkes Yale University i New Haven, grunnlagt 1701, statsuniversitetet i Storrs, grunnlagt 1881, Wesleyan University, Middletown, grunnlagt 1831, og US Coast Guard Academy i New London, grunnlagt 1876.

Mars 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Connecticut på 4,6 prosent, mot 3,8 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 7,0 prosent året før og toppnoteringen på 11,4 prosent i mai 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Connecticut står for 1,27 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som 23. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Historie

De første menneskene slo seg ned i området vi i dag kjenner som Connecticut for rundt 10 000 år siden. Det er funnet flere spor etter semi-nomadiske folkegrupper i området som flyttet bosettingene sine avhengig av sesong, hvor de utnyttet naturressursene gjennom fangst og sanking. Ved ankomsten av europeiske settlere mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet holdt flere amerikanske urfolk til i området. Disse hørte blant annet til språkgruppen Algonkin og inkluderte urfolk som pequot, mohegan og nipmuc.

Kysten ble utforsket og Connecticut River oppdaget av hollenderen Adriaen Block i 1614. Første permanente bosetning av kolonister kom fra Massachusetts Bay i 1635–1636. Den første amerikanske forfatningen (Fundamental Orders) ble vedtatt her i 1639.

Connecticut ratifiserte USAs konstitusjon i 1788 som den 5. av de opprinnelige 13 statene. Under krigen mot Storbritannia i 1814 var Connecticut åstedet for separatistiske utspill fra New England-statene (Hartford Convention).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg