Sammen med L'udovít Štúr og Jozef Miloslav Hurban var Hodža en av de ledende skikkelser i den slovakiske nasjonale bevegelse midt på 1800-tallet. I 1852 utformet han den delvis etymologiske rettskrivning i det slovakiske litterære språket, noe som viste seg å bli en varig løsning. Han var en allsidig, språklig bevisst essayist og en dypt kristen, nyskapende lyriker med tendenser mot mystisisme og slavisk messianisme.
Hodža beriket protestantisk diktning med en rekke ekspressive salmer som kjennetegnes av den troendes intense lengsel etter en forening med Gud. Deler av hans verdslige lyrikk, særlig de lange diktkomposisjonene Vieroslavín og Matora, er preget av språklige eksperimenter som blant annet foregriper futurismen og dadaismen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.