Michael Theunissen, tysk filosof, studerte filosofi, teologi og germanistikk, filosofiprofessor i Bern, Heidelberg og Berlin. I sitt første hovedverk Der Andere (1965) undersøker han menneskets forhold til andre mennesker gjennom diskusjoner av Husserl, Heidegger, Sartre og Buber. Han hevder at det å være et sosialt vesen ikke kan forstås som noe sekundært i forhold til det å være menneske overhodet, og at jeg-du-forholdet er mer grunnleggende enn forholdet til materielle gjenstander. Dette danner grunnlaget for en dialogisk filosofi der jeg'et og du'et betraktes som gjensidige forutsetninger. I senere verker utvikles denne dialogiske filosofien til en dialektisk filosofi i forlengelsen av Hegel. Det hevdes nå at mennesket bare kan virkeliggjøre seg selv gjennom å delta i realiseringen av et allment godt samfunn. Denne tanken videreutvikles i den sene negativistiske filosofien, der filosofien må begynne med innsikten om at han ikke har realisert seg selv som menneske, og heller ikke vet hva en slik virkeliggjørelse av et selv består i. Den eneste mulige filosofiske oppgaven består nå i å undersøke denne negativiteten. Blant verkene bør nevnes Gesellschaft und Geschichte (1969), Sein und Schein (1978), Selbstverwirklichung und Allgemeinheit (1982) og Negative Theologie der Zeit (1991).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.