Michael Theunissen var en tysk filosof. Han studerte filosofi, teologi og germanistikk, filosofiprofessor i Bern, Heidelberg og Berlin. I sitt første hovedverk Der Andere (1965) undersøkte han menneskets forhold til andre mennesker gjennom diskusjoner av Edmund Husserl, Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Martin Buber. Han hevdet at det å være et sosialt vesen ikke kan forstås som noe sekundært i forhold til det å være menneske overhodet, og at jeg-du-forholdet er mer grunnleggende enn forholdet til materielle gjenstander. Dette danner grunnlaget for en dialogisk filosofi der jeg'et og du'et betraktes som gjensidige forutsetninger.
I senere verker utviklet han denne dialogiske filosofien til en dialektisk filosofi i forlengelsen av Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Han hevdet der at mennesket bare kan virkeliggjøre seg selv gjennom å delta i realiseringen av et allment godt samfunn. Denne tanken ble videreutviklet i den sene negativistiske filosofien, der filosofien må begynne med innsikten om at han ikke har realisert seg selv som menneske, og heller ikke vet hva en slik virkeliggjørelse av et selv består i. Den eneste mulige filosofiske oppgaven består nå i å undersøke denne negativiteten.
Blant verkene bør nevnes:
- Gesellschaft und Geschichte (1969)
- Sein und Schein (1978)
- Selbstverwirklichung und Allgemeinheit (1982)
- Negative Theologie der Zeit (1991)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.