Faktaboks

Mia Berner

Anne Marie Berner

Født
13. juni 1923
Død
9. desember 2009

Mia Berner var en norsk filosof, sosiolog og forfatter, bosatt i Sverige i perioden 1943–2003. Berner virket som universitetslærer, kulturskribent og radiojournalist i Sveriges radio, i tillegg til å oversette og skrive et utall bøker, både fag- og skjønnlitteratur.

Oppvekst og tidlig voksenliv

Mia Berner vokste opp i Stavanger. Nitten år gammel flyttet hun til Oslo, hvor hun studerte filosofi ved universitetet. Her var hun forskningsassistent for Arne Næss, som ble en livslang venn.

Under andre verdenskrig ble Berner aktiv i motstandsarbeidet, og flyktet til Sverige i 1943. Hun begynte å studere moralfilosofi i Uppsala, før hun gikk over til sosiologi som fagfelt. Hun giftet seg med den svenske journalisten Sven Öste, og sammen fikk de en datter. På slutten av 1970-tallet bosatte hun seg på øya Tjörn utenfor Göteborg, hvor hun drev et gårdsbruk og var fisker, ved siden av å lede instituttet for sosiologi.

Litterære utgivelser

Öste forlot henne, og i 1975 giftet Mia Berner seg med den berømte finske poeten og oversetteren Pentti Saarikoski. I årene som kom var hun oversetter, redaktør og/eller medforfatter av blant annet Saarikoskis Kvällen gør sig ingen brådska (1975) og de for Saarikoskis del posthume Din Pentti, en brevroman (1993) og Dagarna i Kerlin (1997). Saarikoski døde i 1983.

Om ekteskapet skriver hun i memoarboka «PS. Anteckningar från ett sorgeår» (1985), som regnes som hennes mest populære utgivelse. Etter Saarikoskis død gikk hun alltid i rødt, ettersom det fikk henne til å føle seg lettere til sinns. Hun begynte å skrive skjønnlitteratur, og bøkene (Galjonsfigurer, Makrillgarn, Österut) fra slutten av 1980-tallet, har fremtredende selvbiografiske trekk.

I 2003 flyttet Berner til Oslo, hvor hun nærmest ukentlig publiserte avisartikler, noveller og essays. I flere år var hun en jevnlig bidragsyter i flere tidsskrifter, blant annet Vinduet. Hennes siste bokutgivelse mens hun var i live var i 2005: Fordi det er slik jeg ror (2005), som også har selvbiografiske trekk. Diktsamlingen Et leskur for vinden og erindringsromanen Tretten ble gitt ut posthumt i 2010.

Berner har utmerket seg gjennom sin omfattende produksjon av sakprosa, essays, romaner, poesi, gjendiktninger og utallige journalistiske arbeider. Det hun skrev, bar preg av en sjelden blanding av journalistisk formidlingsevne og akademisk dybde.

Utvalgte bøker

  • Kvinners liv og arbeid (boka bygger på den svenske utgivelsen med samme navn), 1964
  • Marie Louise Ramnefalk og Anna Westberg (red.) Kvinnornas Litteraturhistoria Bind 1 (Mia Berner om Camilla Collett), 1981
  • Marie Louise Ramnefalk og Anna Westberg (red.) Kvinnornas Litteraturhistoria Bind 2 (Mia Berner om Tove Ditlevsen), 1983
  • PS. Anteckningar från et sorgeår, 1985
  • Galjonsfigurer (roman), 1987
  • Makrillgarn (roman), 1988
  • Österut (roman), 1990
  • Din Pentti. En brevsamling med kommentarer, 1993
  • Dagarna i Kerlin (medforfatter), 1997
  • Fordi det er slik jeg ror, 2005
  • Tretten, 2010.
  • Et leskur for vinden, 2010

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Strøksnes, Morten A. (2010). Grenser og overskridninger. Om Mia Berner og hennes forfatterskap. I: Prosa (1) 2010. Les teksten hos Prosa
  • Eielsen, Marte Stubberød (2005). Roing for viderekomne. I: Klassekampen, 8. april 2005. Les teksten hos Klassekampen

Faktaboks

Mia Berner
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000002656064

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg