Mexicos flagg og våpen

Flagget har tre like brede, vertikale felter i grønt, hvitt og rødt, regnet fra stangen. Det hvite feltet er belagt med statsvåpenet. Flagget ble tatt i bruk i 1821, og den nåværende versjonen ble antatt i 1968. Den er identisk med Italias flagg, men har proporsjonene 4:7, mot 2:3 i det italienske.

Ifølge landets lov om våpen og flagg skal statsflagget ha våpenet i farger, men nasjonalflagget til sivil bruk skal ha det ensfarget i svart og hvitt.

Statsvåpenet viser en brun ørn som sitter på en grønn kaktus (Nopal) på en klippe i innsjøen Texcoco med en slange i nebbet. Figurene er hentet fra aztekernes legende om grunnleggelsen av byen Tenochtitlán (nå hovedstaden Ciudad de México). Under kaktusen er en encinokvist (eikeart) og en laurbærkvist forbundet med et nasjonalfarget bånd.

Den nåværende offisielle versjonen av statsvåpenet er resultatet av en konkurranse utlyst i september 1966 av Congreso de la Unión (nasjonalforsamlingen) om ny utforming av våpenet og flagget, samtidig som en ny lov om nasjonale symboler (våpen, flagg og nasjonalsang) ble forberedt. Loven ble vedtatt i 1967.

Den nye versjonen av våpenet ble tegnet av arkitektene Pedro Moctezuma Díaz Infante og Francisco Eppens Helguera og ble lovfestet i 1968 av president Gustavo Diaz Ordaz. Den fremste forskjellen fra våpenet av 1934 er at en glyf fra språket náhuatl ble brukt til å representere innsjøen Texcoco, som også er prydet med sneglehus (Caracoles) og edelsteiner. I 1984 kom en ny lov om nasjonalsymbolene for å bestemme utformingen av våpenet i bare én farge (svart), til flagg for privat bruk.

Den offisielt godkjente fremstilling av statsvåpenet skal være permanent deponert i Statsarkivet, i Det nasjonale historiske museum og i Seddeltrykkeriet (Casa de Moneda).

Våpenet har vært i bruk siden 1821, men har vært forandret mange ganger. Ved uavhengighetserklæringen fra Spania 8. september 1821 ble Mexico et keiserdømme med general Agustín de Iturbide som president i regentskapet. Planen var å innsette en spansk prins som keiser, men kongen av Spania nektet å anerkjenne Mexico som selvstendig. Et folkemøte 18. mai 1822 i Mexico by utropte Iturbide som keiser Agustín I. Han ble kronet 21. juli 1822. Ørnen i keiserrikets våpen fikk krone på hodet.

Keiserdømmet ble kortvarig. Landet ble republikk i 1823, og ørnen mistet kronen, men våpenet fikk som erstatning grener av laurbær og eik. I 1864 fikk landet igjen en keiser, Maximiliano av Habsburg, en yngre bror av keiser Franz Joseph. Den tidligere presidenten Benito Juárez ledet et opprør som endte med at republikken ble gjenopprettet i 1867 og keiseren henrettet. Keiserdømmets riksvåpen fikk igjen en kronet ørn, men republikken fjernet kronen og gjeninnførte grener av laurbær og eik.

• Mexico
• Mexicos historie
• Mexicos politiske system
• flagg
• våpen – heraldikk