Mette K. Hellenes

Hellenes er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1985 og Statens kunstakademi fra 1986 til 1990, der hun raskt ble venn med medeleven Vanessa Baird. Fordi begge var så glad i «kebbe», en rett som ble solgt på et gatekjøkken i Torggata i Oslo, fikk de klengenavnet «Kebbevennene» tidlig i 1990-årene.

Klengenavnet levde videre i en tegneserie de begynte å lage for bladene Billedkunst og Fidus i 1994. Fra starten av var serien en delvis selvbiografisk satire over kunstmiljøet i Oslo, der «Mette» og «Vanessa» sjanglet fra vernissasje til vernissasje i en gråsone mellom sannhet, dikt, løgn og ønsketenkning. Streken var primitiv og rølpete, nesten brutal, og minnet om franske tegneserieskapere som Claire Brétécher og Jean-Marc Reiser.

I Hellenes' tegneserier er alle norske billedkunstnere, bortsett fra Mette og Vanessa, selvopptatte, patetiske, og eier verken humor, selvinnsikt, ærlighet eller selvironi. Tematikken veksler mellom subtile og interne stikk til et selvhøytidelig kunstmiljø til mer plump fise- og underlivshumor.

«Vi delte atelier, der vi tegnet og slet. Kebbevenner ble vår måte å få baksnakking og sladring ut i lyset på», oppsummerte Hellenes i Aftenposten i 2002.

Med årene ble tegneserien mer personlig. Den handlet ikke lenge bare om Oslos kunstmiljø, men også om vennskap, ensomhet og jakten på det rette i livet. Etter at Vanessa får barn, glir de tidligere venninnene litt fra hverandre og Mette må klare seg på egen hånd i noen år.

I 2002 skiftet Kebbevenner navn til Kebbelife, og hadde fast plass i Morgenbladet fra 2006 til 2023, samtidig som Hellenes fortsatte å tegne for Billedkunstneren. Gradvis utvidet Hellenes også nedslagsfeltet for tegneserien, fra å være en satire over kunstfeltet til å være en bredere, mer burlesk og politisk samtidssatire i tradisjonen etter Knut Nærums Bloid.

Stadig flere politikere dukket opp som bipersoner i Kebbelife, og Hellenes ble både berømt og beryktet for sine versjoner av blant andre Erna Solberg, Trond Giske, Sylvi Listhaug og Torbjørn Røe Isaksen. En av tegneseriene ble beskyldt for å være antisemittisk, en annen førte til at en kjent kunstner truet Hellenes med juling.

Etter at Morgenbladet sluttet å publisere Kebbelife på tampen av 2023, fant tegneserien allerede samme år et nytt hjem i Bokmagasinet i Klassekampen.

Hellenes har hatt en rekke separatutstillinger, samt flere samarbeid med Baird, siden debuten i Namsos kunstforening i 1992, blant annet på Galleri Wang, Tegnerforbundet og Bjørnsonfestivalen. Hun er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet og Nasjonalgalleriet. Hun har også laget fem animasjonsfilmer, tidlig på 2000-tallet.

Tegneseriene hennes er samlet i hittil sju bøker, de fleste utgitt på No Comprendo Press. I 2016 startet hun og Baird forlaget Brunt hull, et underbruk av No Comprendo øremerket de to kunstnernes egne utgivelser, som Hellenes' ordløse bildebok for voksne, Kyklopsommer. I 2023 fulgte hun opp med en ny bildebok for voksne, Le printemps, l'été, l'automne, l'hiver, med tegninger og akvareller om hundene hun har hatt.

Hun har også illustrert Ingvar Ambjørnsen-bloggen Eppendorf-notatene (2016–2019).

Hellenes mottok Oslo bys kunstnerpris i 2015, vant gull i Årets vakreste bøker både i 2015 og 2016, mens Kebbelife: Burning Babe (2019) vant Årets tegneserie.

• Kebbebok (1997).
• Kebbevenner (Galleri Wang, 1998).
• Kebbelife (No Comprendo Press, 2002).
• Kebbelife: Ett år med tjukken (No Comprendo Press, 2005).
• Kebbelife: Lys og mørke (No Comprendo Press, 2010).
• Kebbelife: Mann søkes. Helst uten sjarm (No Comprendo Press, 2014).
• Kyklopsommer (Brunt hull/No Comprendo Press, 2016).
• Kebbelife: Burning Babe (No Comprendo Press, 2019).
• Le printemps, l'été, l'automne, l'hiver (Brunt hull/No Comprendo Press, 2023)

• tegneserier
• Vanessa Baird