Messias – Store norske leksikon

Døperen Johannes ser Jesus og kjenner ham som Messias.

Døperen Johannes og Jesus

Av Fransesco Bartolezzi/Wellcome Collection gallery.

Lisens:

Messias ble innenfor jødedommen brukt om den frelserkongen som skulle gjenreise Israel og opprette Guds rike på jorden. Jesus ble av sine tilhengere regnet som Messias. Ordet betyr 'den salvede'. På gresk oversettes messias med khristos, og derfra stammer navnet Kristus, den vanligste betegnelse på Jesus i Det nye testamentet.

Faktaboks

Uttale: messˈias
Etymologi: av arameisk meshicha, hebraisk mashiach, ‘den salvede’

I jødedommen og i Det gamle testamentet betegner Messias nesten alltid kongen, men ordet brukes også om den salvede prest (ypperstepresten) eller profetene.

Etter at Israels rike (Nordriket) gikk til grunne i 722 f.Kr., satte jødene sitt håp til at Gud en gang i fremtiden skulle sende en ny David, som skulle gjenreise riket. Messias ble betegnelsen på denne frelserkongen, som skulle knuse fienden og skape en ny nasjonal og religiøs storhetstid, slik det mest utførlig er skildret i Salomos Salmer cirka 50 f.Kr.

Frelsen ble ofte beskrevet i mytologiske farger og kunne få kosmiske dimensjoner. Messianske forventninger ble i annet århundre e.Kr. knyttet til flere historiske personer, blant andre Simon Bar-Kochba, som falt i det siste opprør mot romerne i 135 e.Kr.

Messias i Det nye testamentet

Også Jesu tilhengere trodde at Jesus skulle åpenbare seg som Messias (Matteusevangeliet 16,16, Lukasevangeliet 24,21), og det var som messiansk opprører Pontius Pilatus henrettet ham (Markusevangeliet 15,26). Jesus vedkjente seg ifølge Det nye testamentet å være Messias overfor Det høye råd (Markusevangeliet 14,62), men når han selv bare kalte seg Menneskesønnen, var det trolig fordi han oppfattet sin frelsergjerning annerledes. I Messiastittelen kom likevel den kristne bekjennelse til uttrykk, men var da knyttet til den oppstandne. Gud hadde oppreist Jesus fra de døde og gjort ham til Herre og Messias (Apostlenes gjerninger 2,36), og man ventet at han skulle komme igjen i makt og herlighet og opprette sitt rike. I Johannes’ åpenbaring 20,1–6 gjenfinnes en jødisk apokalyptisk idé om et messiansk tusenårsrike. Paulus derimot knytter Kristi kongedømme til kirkens tid (Paulus’ første brev til korinterne 15,24–28).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kristen teologi og troslære

Hallgeir Elstad

Professor i norsk kirkehistorie, Universitetet i Oslo