Merz

Schwitters arbeidet fra 1918 med små collager av papirbiter. På disse collagene forekom ofte blant annet ordet merz. Det hadde oppstått gjennom at han hadde revet av et stykke papir der det hadde stått Kommerzbank.

Collagene bestod nesten bare av papiravfall, og ordet Merz kom til å betegne «skrot» eller lignende, noe som stod i skarp kontrast til den strenge presisjon og fargemessige subtilitet Schwitters bygde opp collagene med.

I 1923–1932 utgav han et tidsskrift ved samme navn. Senere fylte han hele rom med halvt skulpturale, halvt arkitektoniske enheter til hva han kalte Merzbau – ett i Hannover, ett på Lysaker i Norge og ett i Ambleside i Nord-England. På Hjertøya utenfor Molde reiste han en Merzsäule.

Bare hans Merzbau i England er bevart; det første Merzbau ble lagt i grus under de alliertes bombing i 1943, mens huset på Lysaker brant ned i 1951. Rester av interiøret fra Schwitters' hytte på Hjertøya er bevart i et eget Schwittersrom på Romsdalsmuseet, mens en kopi av Merzsøylen er reist på Hjertøya. Henie Onstad Kunstsenter har en permanent Schwitters-utstilling med et stort antall Merz-arbeider.

Ved sin omsorgsfulle studie av volum-, overflate-, lys- og romforhold har Schwitters' Merzbauten hatt stor betydning for moderne arkitektur.

• dadaisme
• Kurt Schwitters
• collage

• Romsdalsmuseets side om Schwitters og Hjertøya
• Schwitters' Merzbarn i Ambleside
• Henie-Onstad Kunstsenter – Kurt Schwitters permanent utstilling