Meritterende goder er en betegnelse på goder som samfunnet mener den enkelte borger bør bruke mer eller mindre av enn det man vil gjøre av egen fri vilje. I slike situasjoner vil offentlige myndigheter iverksette tiltak overfor borgerne som enten påbyr eller forbyr bruken av de aktuelle goder eller tjenester. I denne forstand ivaretar staten eller offentlige myndigheter en formynderrolle hva gjelder borgerne.

Skolegang

Det mest åpenbare eksempel på et meritterende gode er obligatorisk skolegang. Ved å gjøre skolegang obligatorisk fratar det offentlige barn eller deres foreldre retten til selv å bestemme om barna skal gå på skole eller ikke – eller om de skal skaffe seg den utdanningen som lovgivningen fastlegger som obligatorisk. Også systemet med resepter på legemidler kan tjene som eksempel på en form for meritterende gode, med det formål å sikre at den enkelte pasient forbruker medikamenter som er til det beste for pasienten.

Andre eksempler på slike meritterende tiltak er aldersgrenser for kjøp av alkohol, og ikke minst gjelder det røykelovens bestemmelser om adgangen til å røyke i ulike varianter av det offentlige rom. Når det gjelder røyking er det imidlertid ikke bare de effekter dette har på røykerens helse som begrunner lovforbudet, men også de negative sideeffekter røyking har for andre i form av passiv røyking.

Også forbudet mot omsetning og bruk av narkotiske stoffer har en slik «dobbel» begrunnelse. På den ene siden ønsker man å skjerme det enkelte individ fra skadevirkningene av helsemessig, sosial og økonomisk karakter som avhengighet av narkotiske stoffer medfører. På den annen side er forbudet begrunnet i de negative sidevirkninger for samfunnet som et omfattende forbruk av narkotisk stoffer vil kunne føre til.

Normativ begrunnelse

Hvilke former for menneskelige handlinger som skal gjøres til gjenstand for intervensjon i form av meritterende goder eller tiltak, vil først og fremst ha en normativ begrunnelse. Ikke minst vil ulike politiske/ideologiske posisjoner kunne trekke i ulike retninger når det gjelder så vel formen på som omfanget av det offentlige tiltaket, selv om man har et felles syn på forekomst av det problem som vurderes å bli gjort til gjenstand for offentlig intervensjon.

Dette er tydelig illustrert gjennom den politiske debatten om alkoholpolitikken – hvorvidt man skal ha direkte restriksjon på alkoholomsetningen (for eksempel salgssteder og deres åpningstider), eller om det er gjennom informasjonstiltak forbruket skal reguleres.

Generelt synes meritterende hensyn å få økt utbredelse i samfunnet – ikke minst hva gjelder vårt private forbruksmønster. Offentlig initiert og organisert kontroll av produkter som omsettes i det private marked har i dag et betydelig omfang, og omfatter alt fra matvarer til kildesortering av søppel.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg