Melitta Breznik

Breznik debuterte i 1995 med fortellingen Nachtdienst (Nattevakt), som fikk svært rosende omtale i pressen. Det samme gjorde fortellingen Das Umstellformat (2002, et konstruert ord: «Omstillingsformatet») og romanen Nordlicht (2009, Nordlys). Tekstene, som tar utgangspunkt i forfatterens egen familiehistorie, handler om en kvinnelig hovedperson, lege som Breznik selv, som forsøker å rekonstruere sin egen familiehistorie: i Nachtdienst og Nordlicht med utgangspunkt i farens liv, særlig hans tid som soldat, stasjonert i blant annet Norge, i Das Umstellformat basert på mormorens historie, som var pasient på psykiatrisk institusjon i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Til sammen danner de tre tekstene en trilogi, som parallelt nøster opp familiehistorien og viser protagonistens identitetssøken.

Breznik bodde et år som utvekslingselev i Norge (Bryne), og kunnskapen hennes om Norge, språk, historie og kultur, kommer tydelig til uttrykk i hennes litterære verk. Norsk historie, særlig Norges behandling av de såkalte tyskertøsene og senere tyskerbarna, spiller en viktig rolle særlig i Nordlicht, hvor deler av handlingen utspilles i Nord-Norge.

Breznik har også gitt ut en samling korte fortellinger, Figuren (1999, Figurene), som videreutvikler motiver og tematikken fra særlig Nachtdienst.

Handlingen i Brezniks andre roman, Der Sommer hat lange auf sich warten lassen (2013, Sommeren lot vente på seg), utspiller seg foran et bredt europeisk panorama. Dette er en generasjonsroman som spenner over nærmere 100 år i tid, og hvor handlingen er lagt til blant annet Østerrike, Hellas, Sveits og Storbritannia. Romanen skildrer en østerriksk familiehistorie i tre generasjoner, fra tiden rundt Første verdenskrig til 2011, med særlig vekt på den østerrikske borgerkrigen i 1934, andre verdenskrig og 1960-tallet. Forfatteren viser hvordan den politiske utviklingen former både de ulike generasjonene og det enkelte menneske. Særlig beskjeftiger hun seg med krigsbetingede traumer og hvordan disse ikke bare kan prege et menneske for livet, men også gå i arv, i tråd med nyere psykologisk forskning. Gjennom en kunstferdig narrativ komposisjon, hvor tre erindringsmonologer er flettet inn i hverandre, synliggjøres det hvordan en familiehukommelse oppstår: gjennom fortellinger, taushet og misforståelser samt ut fra ulike objekter som forteller sine historier eller holder på sine hemmeligheter.