Meldal

Faktaboks

Uttale

Me:daLn

Etymologi

av norrønt Meðaldalr, ‘midt i dalen’.

Landareal
613 km²
Innbyggertall
3905 (2019)
Administrasjonssenter
Meldal
Fylke
Trøndelag
Kommunenummer
5023
Høyeste fjell
Resfjellet (1162 moh)

Kommunevåpen

Meldal. Den fredede Vålåskardsetra, sett fra Vålåskardet, med Resfjellet i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Meldal er en kommune i Trøndelag, den ligger i midt i Orkladalen, fra cirka 20 km fra Orklas utløp i fjorden og oppover dalen. Kommunen omfatter også sidedaler og skogs- og fjellområdene på begge sider.

Tettstedet Løkken verk er et gammelt gruvesamfunn.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Orkdal, Meldal og Agdenes kommuner og østre del av Snillfjord kommune (Krokstadøra) slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette er i tråd med lokale vedtak, og den nye kommunen får navnet Orkland.

Natur

Berggrunnen består av kambrosiluriske bergarter (grønnskifer) sterkt omdannet med noen inntrengte dypbergarter, gabbroer. I grensesonen er det dannet drivverdig malm (kobberholdig svovelkis). I øst når de høyeste toppene vel 800 moh., i vest over 1000 moh. Høyest er Resfjellet (1162 moh). Skoggrensen ligger på ca. 600 moh., og ca. 1/4 av arealet ligger høyere.

Bosetning

Folketallet har sunket siden 1950-årene, i takt med tilbakegangen i gruvedrifta. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 0,3 prosent mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger relativt tett gjennom hele dalen. Tettstedet og administrasjonssenteret Meldal ligger midt i kommunen, 9 km lenger ned ligger Storås. I sidedalen over Meldalsskogen ligger tettstedet Løkken og 2 km lenger vest Bjørnli.

Næringsliv

Løkken er vokst frem omkring gruvedriften. De rike kisforekomstene ble drevet av Løkken Verk fra 1654, opprinnelig med kobberproduksjon, senere med svovelkisproduksjon. Driften ved gruvene opphørte 1987.

Kommunen har nå variert småindustri. Storås har sagbruk og trevareindustri, og noe metallvareindustri; trykkeri. Å, som ligger helt sør i kommunen, har også trevareindustri. Møbelindustri i administrasjonssenteret.

Meldal er en god jordbruksbygd med en del korndyrking i dalbunnen. Hovedvekten ligger imidlertid på melkeproduksjonen; også en del hønsehold. 4/5 av skogen er gårdsskog, og avvirkningen var 2003 ca. 9700 m3, hovedsakelig gran.

Samferdsel

Meldal har veiforbindelse sørover til Berkåk i Rennebu på fylkesveg 700. Fylkesveg 65 går gjennom Storås og er forbindelsen nordover til Orkanger og Trondheim og vestover til Nordmøre.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Meldal videregående skole ligger på Løkken.

Meldal hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Orkdal, Rennebu og Snillfjord.

Meldal kommune tilsvarer de to soknene Løkken og Meldal i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meldal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Meldal

For statistiske formål er Meldal kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Løkken: Midtskog, Løvby, Løkken vest, Bjørnli, Løkken øst
  • Bygda: Laksøybygda, Drogsetmoen, Lo, Storås vest, Fossen, Syrstad, Grefstad, Grøtte, Hilstad, Jerpstad, Ree, Grut, Ilfjellet, Resdalen

Historikk og kultur

Meldal kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av lokalt folkestyre, og ble i 1839 delt i Meldal og Rennebu.

Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane, transporterte tidligere kis og personer mellom Løkken og Thamshavn ved Orkanger. Nå drives den som museumsjernbane mellom Løkken og Fannrem.

Meldal kirke fra 1600-tallet brant ned til grunnen 1981. En ny kirke ble innviet i 1987; den er gjenoppbygd i samme stil som den gamle. Flere gjenstander brukes igjen, og en del av interiøret er gjenskapt.

Meldal har bygdetun i Meldal og gruvemuseum i Løkken. Ved Resvatnet vest for Å ligger Vålåskardet, landets første fredede setergrend, med 14 hus fra 1790-årene. Havebyen i Bjørnli er et interessant eksempel på strukturert villabebyggelse. Ved Meldal sentrum ligger hoppbakken Kløvsteinbakken.

Forfatteren Ingvald Svinsaas (1912–1990) har skildret gruvesamfunnet i sine romaner.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (vedtatt 1985) har et gull kornaks i tannhjul mot en rød bakgrunn; gjenspeiler bergverk og jordbruk.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Meldal bygdebok, 1956-93, 6 b.
  • Foss, Martin: På me‘dalsmål : ord, uttrykk og vendingar på me’dalsmålet. 2004.
  • Hilstad, Are: Meldal arbeiderparti 1915-2015 : samfunnsbygging i 100 år. 2015
  • Mjøen, Marit: 41 fine turer i Meldal. 2008
  • Syrstad, Johan, m.fl.: Meldal sparebank 1894-1994 : hundre år i takt med tiden. 1994

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg